Et elektronskall beskriver energien som et elektron i et atom har. Hvert elektronskall har plass til et bestemt antall elektroner og karakteriseres ved et såkalt kvantetall.
Fysisk beskrivelse
I den kvantemekaniske beskrivelsen av elektroner i et atom kan elektronene kun ha bestemte energier. Disse energinivåene kalles elektronskall.
Betegnelsen elektronskall skriver seg fra Bohrs opprinnelige atommodell, hvor man forestilte seg elektronene som partikler som beveget seg i atomet som planeter i et solsystem, og hvor man mente at de da la seg i lag eller skall utenpå hverandre.
Etter moderne kvantefysisk oppfatning tillegger man ikke elektronene slike faste baner, men betegnelsen elektronskall brukes fremdeles for å beskrive deres energitilstand.
Et elektronskall består av en gruppe av elektroner med samme hovedkvantetall, n, eller elektrongrupper som i første tilnærmelse er i samme energitilstand i et atom.
Terminologi
Det finnes flere konvensjoner for hvordan elektronskallene betegnes.
Regnet fra laveste energitilstand benevnes skallene, av historiske grunner, ofte for K-, L-, M-, N-skall og så videre. Disse skallene kan deles videre inn i undergrupper som betegnes med bokstavene s, p, d, f og g.
Et alternativ er at man karakteriserer elektronskallene ved kvantetallet n, som er et heltall. Det innebærer at skallene betegnes som n=1, n=2 og så videre.
Antall elektroner i hvert skall
I hvert elektronskall kan det bare finnes et visst antall elektroner. Et skall med kvantetall n har plass til 2n2 elektroner.
Dermed har for eksempel K-skallet (n=1) plass til 2 elektroner, mens L-skallet (n=2) har plass til 8 elektroner.