Æneiden, også kalt Aeneiden og Eneiden, er et latinsk epos av den romerske dikteren Vergil. Verket ble skrevet ca. 29–19 fvt., men Augustus var keiser i Romerriket, og anses for å være Vergils hovedverk. Verket oppnådde straks rang av nasjonalepos.
I Æneiden fortelles historien om den trojanske helten Æneas, sønn av gudinnen Venus og trojaneren Anchises, og den legendariske grunnleggelsen av Lavinium, Romas moderby: Etter trojanerkrigen og byen Trojas fall mot grekerne, leder Æneas de overlevende trojanerne mot Italia. Her oppretter de et nytt rike, som blir forløperen for Romerriket.
Ænedien har vært et sentralt verk i den europeiske litteraturen, og har inspirert en rekke andre diktere som Dante Alighieri, Ludvig Holberg, James Joyce og Joseph Conrad. Æneiden på sin side står i gjeld til tidligere epos, særlig Homers to greske, Iliaden og Odysseen.
Eposet er skrevet på versemålet daktylisk heksameter, og består av tolv bøker på til sammen rundt ti tusen verselinjer.
Handling
Verkets første bok åpner med ordene arma virumque cano, eller ‘jeg synger om våpen og en mann’ på norsk. Her får vi oppgitt temaet for verket, som er krig; mannen er historiens helt, Aeneas. Bok 1-6 omhandler Aeneas' og de overlevende trojanernes ferd mot Italia, mens bok 7-12 er viet krigen som oppstår etter at de kommer dit.
- I bok én møter vi Aeneas mens han med sin flokk av trojanere seiler fra Troja og over Middelhavet mot Italia. En storm fører dem ut av kurs; de søker ly på kysten av nord-Afrika, i Karthago. Her møter han Karthago’s dronning, Dido, som forelsker seg i ham. Hun ber Aeneas om å fortelle henne historien om hans ferd.
- Bok to og tre er viet Aeneas’ fortelling for dronning Dido, om den trojanske hesten, om Trojas fall, og om hvordan han på reisen har mistet sin kone, Creusa, og sin far, Anchises.
- Bok fire forteller om Didos kjærlighet til Aeneas, som nå har vokst seg større. Aeneas må på sin side reise videre mot Italia for å oppfylle sin skjebne om å opprette det nye riket. Vi får høre om hvordan Dido, da Aeneas har reist videre, tar sitt liv.
- I bok fem ankommer trojanerne Sicilia, etter å ha kommet ut for enda en storm. Her holdes gravleker for Aeneas’ far, Anchises.
- I bok seks går Aeneas i land i Sør-Italia, og, ved Arvernersjøen, ned i dødsriket. Her møter han Dido og Anchises; sistnevnte forutsier Romas storhet, og peker ut sjeler som er framtidige romerske helter, inkludert keiser Augustus.
- I bok sju lander trojanerne ved Tiberens utløp, nær det framtidige Roma, hvor de tas i mot av latinernes konge Latinus. Bok sju innleder diktets andre halvdel (bok 7-12), som handler om krigen mellom trojanerne og deres allierte blant italienske folk på den ene siden, og, på den andre, italienske folk som oppfatter trojanerne som inntrengere. De sistnevntes leder er Turnus, rutulernes konge. Denne delen av diktet handler også om retten til å gifte seg med Lavinia, datter av kong Latinus. Turnus søker å gifte seg med henne, men da Aeneas ankommer Italia, gjenkjenner kong Latinus ham som datterens skjebnebestemte ektemann, og de inngår en pakt. Diktet avsluttes med en tvekamp i bok tolv, der Aeneas dreper Turnus.
Heltens karakter
Vergils episke forbilder for Aeneiden var særlig Homers to greske epos Iliaden og Odysseen. Aeneas er, som heltene i disse diktene, sterk og fryktløs. Men han er også en romer: Blant annet framheves ofte, ikke minst gjennom adjektivet pius,som kan oversettes med ‘lojal’, Aeneas’ pliktfølelse overfor trojanerne, gudene, sin familie og sitt oppdrag. Ikke minst vises dette karaktertrekket i avslutningen. I Iliaden beseirer helten Akhilles sin hovedmotstander Hektor, og såret er dødelig; Hektor ber om den nåde å få en grav. Også Aeneas beseirer sin motstander, Turnus. Men såret er ikke dødelig, og når Turnus ber for sitt liv, overveier Aeneas å innfri dette. Men da han får øye på Turnus’ rustning, tatt som bytte fra en ung italiener, Pallas, dreper han ham i sinne (12.938-58).
Avslutning
Som Homers andre epos, Odysseen,ender også Aeneiden med en hjemkomst. Odyssevs kommer hjem til sin kone, Penelope, og sin gård på øya Ithaka; trojanerne kommer til det land, Latium i Italia, som skjebnen og den høyeste gud, Jupiter, har utpekt som deres. Men der det greske eposet ender med at Odyssevs utsletter Penelopes beilere og gjenoppretter tingenes gamle tilstand, slutter Aeneiden på en måte som både er mer fredelig og som peker framover: Etter tvekampen med Turnus blir trojanere og italienere forsonet, og de danner sammen et nytt folk, romerne. Med denne slutten knytter Aeneiden også an til verdenshistorien, slik romerne oppfattet den: Når trojanere fra øst forenes med italienere i vest, er dette en parallell til romerfreden, pax Romana, tiden fra og med keiser Augustus, da Middelhavsområdet var romersk styrt.
Stilen
Som vanlig i et antikt epos, er stilen i Æneiden enkel, men med poetiske innslag. Med et uttrykk fra Homer heter det om daggryet, aurora, at det er «på ferd over himmelen i purpurrød vogn» (12.76-77). Også kampscener og beskrivelser av helters rustninger er sjangertypiske trekk. Det samme gjelder at det er guder som har rollen med å starte, utvikle og avslutte eposets handling. Stormen i første bok, som setter handlingen i gang, er framkalt av gudinnen Juno, trojanernes fiende; samme gudinne har, sammen med Venus, vekket Didos følelser for Aeneas. Likevel: Aeneas’ oppdrag er bestemt av skjebnen, og ligger fast. I tolvte og siste bok enes Jupiter og hans kone, Juno, om at Romerriket skal bli virkelighet.
Resepsjon
Aeneiden har inspirert senere epos, fra Dante Alighieris Den Guddommelige komedie (der reisemotivet er sentralt) til Ludvig Holbergs Peder Paars (som driver gjøn med reisende helter).Og fordi det ikke bare hyller, men ogsåstiller spørsmål ved imperialisme, har det inspirert romaner som Joseph Conrads Mørkets hjerte og James Joyces Ulysses. Billedkunst står også i gjeld: Blant annet har Aeneas som på sine skuldre bærer faren, Anchises, ut av det brennende Troja, vært brukt som bilde på den lojale helt og sønn.
Oversettelser
- Aeneiden, norsk utgvave ved Egil Kraggerud (7 bd., 1983-89). Noen av bindene er tilgjengelige hos Nasjonalbiblioteket: bind 1 med introduksjon, bind 2 (ikke åpent), bind 3, bind 4, bind 5.
- Æneiden, dansk utgave ved Otto Steen Due (1996 og 2007)
Litteratur
- En kortfattet introduksjon til hele Vergils forfatterskap er Philip Hardie, Virgil, Cambridge University Press, 1998.
- Gian Biagio Conte (oversatt av Joseph B. Solodow, revidert av Don Fowler og Glenn W. Most), Latin Literature, a History, The Johns Hopkins University Press, 1994.