Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 11
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 12. juli 2021. Artikkelen endret 3 tegn fra forrige versjon.

Fotorespirasjon er en oksideringsprosess som er nært knyttet til fotosyntesen hos de fleste planter, de såkalte C3-planter, planter som ikke oppkonsentrerer karbondioksid (CO2) inne i bladene. Fotorespirasjon er en rent lysavhengig prosess som bare foregår i celler som inneholder klorofyll og som har fotosyntese.

I fotosyntesen bindes CO2 til en 5-karbonforbindelse, ribulosebisfosfat, katalysert av enzymet rubisko. Under fotosyntesen vil en betydelig del av karbonet inngå i gjendannelsen av ribulosebisfosfat gjennom calvinsyklus. 20–30 prosent av den CO2-en som bindes ved fotosyntesen vil tapes igjen i fotorespirasjon, idet ribulosebisfosfat også kan binde oksygen (oksygenering) og derved spaltes. Dette er innledningen til fotorespirasjonen.

CO2 og O2 konkurrerer om binding til det samme sete på fotosynteseenzymet rubisko som kan virker både som karboksylase med CO2 som substrat og oksygenase med O2 som substrat. Hos visse planter, C4-plantene, som har en mekanisme for oppkonsentrering av CO2 ved rubisko er forholdet O2/CO2 mye lavere inne i bladet sammenlignet med C3-plantene, og fotorespirasjonen er derfor svært lav eller mangler helt. Fotosyntesen er derfor mer effektiv hos C4-plantene enn hos andre planter, C3-plantene. Mens hele fotosyntesen foregår i kloroplastene, er det bare de første trinn av fotorespirasjonen som foregår i denne organellen. Fotorespirasjonen manifesterer seg ved at C3-plantene med fotorespirasjon har et høyere såkalt CO2-kompensasjonspunkt, ca. 50 ppm CO2, sammenlignet med CO2-kompensasjonspunkt 0-5 ppm CO2 hos C4-plantene som ikke har fotorespirasjon.

Fororespirasjon skjer i en C2-oksidativ fotosyntetisk karbonsyklus, en biokjemisk omsetningsvei og en del av assimilasjonen av karbondioksid i fotosyntesen, og som skjer via samvirke mellom celleorganellene kloroplaster, peroksisomer og mitokondrier. Karbon (C), nitrogen (N) og oksygen (O) som inngår i syklusen blir resirkulert. I tillegg dannes aminosyrene glysin og serin som kan brukes til andre formål i stoffskiftet i plantene.

C2-oksidativ fotosyntetisk karbonsyklus finnes hos alle organismer med oksygenproduserende fotosyntese, planter, grønnalger, rødalger, brunalger og blågrønnbakterier. Blågrønnbakterier har imidlertid ikke celleorganeller og hos disse er syklusen litt annerledes.

Substratet ribulosebisfosfat inneholder fem karbonatomer og når oksygen er substrat for rubisko blir produktet fosfoglycerat med tre karbonatomer, samt fosfoglykolat med to karbonatomer og denne er starten på C2 oksidativ fotosyntetisk karbonsyklus

ribulose-1,5-bisfosfat + O2 → 2-fosfoglykolat + 3-fosfoglycerat

Fosfatgruppen på fosfoglykolat blir fjernet med hjelp av enzymet fosfatase:

2-fosfoglykolat + vann (H2O) → glykolat + fosfat

Glykolat, anionet av glykolsyre (CH2OHCOOH), overføres til en nærliggende organell, peroksysom.

I peroksysomene blir glykolat oksidert til glyoksylat katalysert av enzymet glykolat oksidase, et flavoprotein som inneholder FMN. I denne reaksjonen blir det laget hydrogenperoksid (H2O2) som et biprodukt, og dette er grunnen til at må skje peroksisomene hvor hydrogenperoksid blir nedbrutt av oksygen og vann av enzymet katalase:

glykolat + O2 → glyoksylat + H2O2

2H2O2 → O2 + 2H2O

Selv om hydrogenperoksid er en reaktiv oksygenforbindelse, fungerer den også som et signalstoff og redoksregulator.

Glyoksylat er en enkel ketosyre og den får hektet på en aminogruppe som kommer fra aminosyren glutamat katalysert av enzymet glutamat-glyoksylat-aminotransferase og produktene er aminosyren glycin (CH2NH2COOH) og en ketosyre, 2 – oksoglutarat:

glyoksylat + glutamat ↔ glycin + 2-oksoglutarat

Glycin blir deretter transportert over til mitokondriene, hvor det er et stort enzymkompleks som i en oksidativ dekarboksylering omdanner to molekyler glycin til aminosyren serin, karbondioksid, ammonium (NH4+) og reduksjonskraft (NADH).

Enzymkomplekset består av en glycin dekarboksylase og serin hydroksymetaltransferase og i reaksjonen inngår vitaminet folat i form av tetrahydrofolat (THF) . Folat er et vitamin som deltar i overføring av enkarbonforbindelser.

glycin + NAD+ + metylen-THF → NADH + NH4+ + CO2-THF-CH2

glycin + CO2-THF-CH2 → serin + THF + CO2

Karbondioksid går tilbake til kloroplastene og blir gjenbrukt som CO2-kilde. Det samme gjør ammonium som er en viktig nitrogenkilde, men også kan virke giftig, gi ammoniumtoksisitet og blir raskt reassimilert.

Aminosyren serin fraktes tilbake til peroksisomene hvor aminogruppen blir overført til ketosyren 2-oksoglutarat katalysert av serin-2-oksoglutarat transaminase og gir hydroksypyruvat og aminosyren glutamat

serin + 2-oksoglutarat ↔ hydroksypyruvat + glutamat

Hydroksypuruvat blir redusert til glycerat katalysert av enzymet hydroksypyruvat reduktase

hydroksypyruvat + NADH + H+ → glycerat + NAD+

Glycerat blir fraktet tilbake til kloroplastene hvor den blir fosforylert katalysert av enzymet glycerat kinase

glycerat + ATP → 3-fosfoglycerat + ADP

3-fosfoglycerat kan deretter gå inn i Calvin-syklus.

Ammonium blir reassimilert i kloroplastene via enzymsystemet GS-GOGAT. Enzymet glutamin syntetase (GS) kobler sammen ammonium med aminosyren glutamat i en reaksjon som krever energi i form av ATP og lager aminosyren glutamin

glutamat + NH4+ + ATP → glutamin + ADP + fosfat (Pi)

Aminogruppen på glutamin blir overført til en ketosyre katalysert av enzymet ferredoksinavhengig gluatamat syntase (GOGAT). Ferredoksin deltar i transport av elektroner i elektrontransportkjeden i fotosyntesen:

glutamin + 2-oksoglutarat + 2 ferredoksinredusert + 2H+ → 2 glutamat + 2 ferredoksinoksidert

Glutamat kan deretter bli brukt til transaminering i peroksisomene.

Hos blågrønnbakterier blir glykolat blir istedet omdannet til glyoksylat katalysert av enzymet glykolat dehydrogenase i stedet for plantenes glykolat oksidase:

glykolat + NAD+ ↔ glyoksylat + NADH

To molekyler glyoksylat omdannes til tartronat semialdehyd og CO2 katalysert av enzymet tartronat semialdehyd dehydrogenase:

2 glyoksylat → tartronatsemialdehyd + CO2

Etterfuglt av tartronat semialdehydreduktase

Tartronatsemialdehyd + NADH + H+ → glycerat + NAD+

Glycerat blir fosforylert, gir 3-fosfoglycerat som deretter inngår i Calvinsyklus.

Fotorespiratorisk metabolisme utviklet seg tidlig i evolusjonen av blågrønnbakteriene og og er en nødvendig bestanddel av oksygenproduserende fotosyntese, og ble via endosymbiose overført til plastider i grønnalger og landplanter.

En av hypotesene om fotorespirasjonens eksistens, som er en naturlig del av engenskapene til CO2-fikseringsenzymet rubisko, er at den forbruker oksygen som kan gi skadelige reaktive oksygenforbindelser.

Fotorespirasjonen øker med økt temperatur og en av grunnene til dette er at løseligheten til CO2 minsker i forhold til løseligheten til O2 når temperaturen øker, det vil si oksygenkonsentrasjonen øker og karbondioksidkonsentrasjonen minker med økt temperatur.

Dessuten gir økt temperatur en direkte virkningen på den katalytiske virkningen i rubisko hvor oksygenaseaktiviteten øker mer enn karboksylaseaktivitet.