Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 6
Denne versjonen ble sendt inn av Jo Halvard Halleraker 1. mars 2021. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Kom over endel naturlige oppdateringer, i forbindelse med en artikkel om edelkreps.». Den ble godkjent for videre bearbeding 12. juli 2021. Artikkelen endret 1318 tegn fra forrige versjon.

Vasspest er en flerårig art i froskebittfamilien.

Den har 30–150 cm lange stengler og smale blad som sitter motsatt eller i tretallige kranser på stengelen. Det er små, hvite blomster på særskilte hann- og hunnplanter.

Vasspest er en nordamerikansk plante, den vokser hurtig og kan sågar bli sjenerende for skipsfarten i elver og kanaler. Det er en populær akvarieplante for både kalde og tropiske akvarier. Hunnplanten kom til Irland i 1836 og har siden spredt seg vegetativt i Europa.

Vasspest ble observert for første gang i Norge et par steder i Oslo-traktene i 1925. Den har senere spredt seg til over 100 lokaliteter (både innsjøer og sakteflytende elver) på Østlandet, Trøndelag og sørvestlandet, og danner store bestander i en tredjedel av disse.

Vasspest er den eneste introduserte vannplanten i Norge som har hatt så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante. Den ble plassert i høyeste risikoklasse på Norsk svarteliste i 2007.

Forekomstene skaper en rekke problemer mht. dårlig vannkvalitetet og bruk av innsjøer, f.eks. fiske, bading, båtsport, etc. Vasspesten tar det aller meste av fosforet den trenger fra bunnsedimenter, og bidra med betydelig indre gjødsling.

Vasspest har spredd seg invasivt i flere norske innsjøer. Resultatet er paradoksalt nok blitt at en plantespiser som ferskvannskreps faktisk har blitt fortrengt fra store områder fra en plante som er en potensiell ressurs. Selv om kreps kan spise vasspest kan de ikke kontrollere den raske veksten til vasspest over store områder. Således har den invasive veksten av vasspest medvirket til at edelkreps er trua i Norge, med betydelige nedganger i fangster i Steinsfjorden som tidligere var en av de beste innsjøene for krepsing i Norge.

  • Berge, D. med flere (1989). Vasspest. Problem og ressurs. Sammenfattende sluttrapport fra vasspestprosjektene. NIVA-rapport O- 86238.
  • Skurdal, J. med flere (2014). Hva har vi lært etter 35 års overvåking av ferskvannskreps i Steinsfjorden? Vann 01-2014.