Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 18. august 2021. Artikkelen endret 1 tegn fra forrige versjon.

Magnetisk feltstyrke, eller H-feltet, er en fysisk størrelse som beskriver de magnetiske kreftene som dannes av en fri elektrisk strøm.

H-feltet er en vektorstørrelse sammensatt av den magnetiske flukstettheten B og magnetiseringstettheten M. Virvlingen (curl) til H-feltet er gitt av bare den frie strømmen; den bundne strømmen (fra for eksempel elektronspinn) bidrar ikke. H har enheten ampere per meter (A/m).

Den magnetiske flukstettheten B er et resultat av vanlig, fri strøm (som kan måles med et amperemeter), og såkalt bunden strøm (som er en effektiv strøm på grunn av spinn og elektronbaner). Selv om disse to typene strømmer begge bidrar til magnetisme, er opphavet forskjellig, og det er naturlig å skille mellom dem. Dermed blir det også praktisk å skille mellom tilhørende felter. I Ampères lov er virvlingen av B (altså \( \text{curl}\mathbf B \)) gitt av all strøm, mens virvlingen av H er gitt av kun den frie strømmen. Denne oppdelingen kunne i prinsippet vært valgt annerledes; i metamaterialer ser man på strømmer i små metalliske mikrostrukturer som bundne, og baker dem inn i en tilhørende magnetisering.

H-feltet er gitt av \( H = B/\mu_0 – M \),der μ0 er permeabiliteten i vakuum, og M er magnetiseringstettheten. I et lineært materiale er H og B proporsjonale, det vil si H = B, der μ er permeabiliteten til materialet.