Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Jon Peder Lindemann 27. januar 2022. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Børstemark er en fellesbetegnelse for flerbørstemark og fåbørstemark, som i biologisk systematikk er to klasser av leddormer. Børstemark brukes ofte som en kortform for flerbørstemark.

Kroppen til børstemark har indre og ytre leddeling, som er typisk for leddormer. Hvert kroppsledd hos børstemark bærer som oftest fire knipper av børster, som har gitt grunnlag for navnet børstemark. Børstene sitter i dype innposninger (børstesekker) i huden. Børstene beveges ved egne muskler og tjener som bevegelsesorganer. De kan være enkle eller sammensatte, tynne eller tykke, kamlignende, krokformede og så videre. Ofte er en sentral børste i knippet særlig sterkt utviklet som en «støttebørste», acicula. Børsteknippene sitter ofte på særegne, uleddede utbuktninger av kroppsveggen, de såkalte børsteføttene (parapodier). Vanligvis er det to par børsteføtter på hvert segment, et dorsalt og et ventralt par, sjeldnere er børsteføttene smeltet sammen så det bare er ett par på hvert ledd. Ofte har også forskjellige vedheng (cirrer eller gjeller) sitt utspring på børsteføttene.

Børsteormene hører til to klasser:

1) Flerbørstemark (havbørstemark), hører til klasse Polychaeta. De har som regel børstene på børsteføtter, som også ofte bærer cirrer og gjeller.

2) Fåbørstemark (jord- og ferskvannsleddormer), hører til underklasse Oligochaeta. De mangler børsteføtter, cirrer og gjeller og har få (oftest bare to) børster i hvert knippe.

  • Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology of the Invertebrates. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition.