Pierre de Fermat, fransk jurist og matematiker. Fra 1631 var han parlamentsråd i Toulouse, hvor han var kjent som en rettskaffen og kunnskapsrik jurist. Som matematiker rager Fermat opp blant de mest betydelige. Sine matematiske undersøkelser drev han i sin fritid, og få av hans resultater ble publisert. En del er sikkert gått tapt, og andre resultater er bare kjent uten bevis.
En hovedkilde til Fermats arbeider er hans korrespondanse med forskjellige matematikere, særlig Frénicle de Bessy og Pascal. Fermat innførte samtidig med Descartes koordinatmetoder til fremstilling av kurver, og Fermats undersøkelser over tangenter og beregning av maksima og minima er så systematiske at Fermat må regnes med som en av grunnleggerne av infinitesimalregningen. Fermats bok De maximis et minimis var foranledningen til en heftig strid med Descartes, som imidlertid ble bilagt ved Mersennes mellomkomst. Sammen med sin venn Pascal var Fermat en av de første matematikere som beskjeftiget seg inngående med sannsynlighetsregning. I optikken er hans navn særlig knyttet til Fermats prinsipp.
Særlig kjent er Fermats bidrag til tallteorien, og mange satser bærer hans navn. En stor del av hans undersøkelser på dette området er antydet i margen av hans eksemplar av Bachets utgave av Diofantos' verker. Dette verket ble, sammen med Fermats bemerkninger, utgitt i 1670 av hans sønn Samuel. Her finnes blant annet den såkalte Fermats store sats (det samme som Fermats sats) angitt, som nå er bevist av Andrew Wiles. Som Fermats lille sats betegnes ofte det forholdsvis enkle resultat at hvis p er et primtall og a et vilkårlig helt tall, gir ap og a samme rest ved divisjon med p; i formelspråk ap ≡ a (mod p).
Fermats verker ble utgitt først av hans sønn Samuel Fermat (1679). En fullstendig utgave med hans brevveksling og kommentarer skyldes Tannery og Henry (4 bd., 1894–1902).