Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 6. november 2022. Artikkelen endret 9 tegn fra forrige versjon.

Mattevevere er en edderkoppfamilie i ordenen edderkopper. Det er vår største edderkoppfamilie med nesten 300 arter, det vil si omkring halvparten av alle norske edderkopper. Underfamilien dvergedderkopper, med rundt 100 arter, skilles noen ganger ut som en egen familie. På verdensbasis er det påvist cirka 4300 arter.

Mattevevere er overveiende små, fra 1–10 millimeter, men de aller fleste er under 3 millimeter lange. Bakkroppen er ofte skinnende svart. Noen arter kan imidlertid ha fine, fargerike, sølvskimrende mønstre på bakkroppen. Beina kan variere fra korte og kraftige til lange og tynne. De bygger oftest tette, matteformede nett som bare er noen få kvadratcentimeter store og dekker små fordypninger i bakken, som ofte er lett synlige i morgenduggen. Edderkoppene lurer på undersiden og griper gjennom den lett klebrige matten et bytte og lammer med gift et bytte som faller ned på den. Noen spinner ikke-klebrige tråder i et rotete og glissent mønster over matten, slik at insekter som forviller seg inn vil «styrte». Andre igjen har kun sperretråder, men ingen matte.

Mattevevere finnes nær sagt over alt. De aller fleste lever på bakken, for eksempel i mose, gress, planteavfall eller under steiner og lignende. Noen er spesialiserte til å leve i maurtuer. Flere arter er meget hardføre og er blant de edderkopper som lever høyest til fjells, selv rundt isbreer eller på nunatakker i Arktis. Mange arter spres med vinden ved hjelp av en lang, spunnet flygetråd som er fliset opp i enden. Trådlengden kan reguleres og dermed også flyturens varighet.

En iøynefallende mattevever er en av familiens største, den meget vanlige triangelmatteveveren Linyphia triangularis, som blir inntil 6 millimeter lang og er utbredt nord til Helgeland.Forkroppen er lys brun, mens bakkroppen er mørkere med to lyse, langsgående sikksakk-bånd. Dens store, flate, duggsamlende matter sees ofte i lyng og på smågraner, særlig om høsten.