Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Ola Nordal 22. desember 2022. Artikkelen endret 24 tegn fra forrige versjon.

Nordlandsbanen, fra Trondheim til Bodø er Norges lengste banestrekning med en lengde på 729 kilometer. Den har vært bygd og ferdigstilt i 18 etapper, og var helt ferdig i 1962 etter samlet 60 års byggetid.

Første stortingsvedtak var i 1894 for strekningen Hell-Stjørdal-Levanger-Sunnan, og banen her var ferdig etappevis til Levanger (1902), Verdal (1904) og Sunnan (1905). Allerede i 1881 var Meråkerbanen fra Trondheim via Hell til Riksgrensen tatt i bruk som den tredje mellomriksbanen, og Nordlandsbanen startet derfor på Hell i 1902.

De øvrige stekningene ble åpnet fra Sunnan til Snåsa (1926) og til Grong i 1929, videre til Mosjøen i 1940 og til Lønsdal i 1947. Strekningen Mosjøen-Lønsdal ble åpnet i syv etapper: til Elsfjord (1941), Mo i Rana (1942), Grønfjelldal (1943), Dunderland (1945) og til Lønsdal i 1947. Allerede i 1924 var strekningen Tverrånes (3 km nord for Mo i Rana) – Storforshei åpnet som gruvebane med navn Dunderlandsbanen. Denne gikk inn som en del av Nordlandsbanen i 1943. De siste delene av banen ble åpnet fra Lønsdal til Røkland i 1955, til Fauske i 1958 og til Bodø 1. februar 1962. Den høytidelige åpning av banen ble foretatt 7.juni.

Nordlandsbanen passerer Polarsirkelen sør for den nedlagte Stødi stasjon i Saltdal og har sitt høyeste punkt på Saltfjellet, 680 meter over havet. Navnet Nordlandsbanen ble tatt i bruk på strekningen Hell-Snåsa fra 1927. Frem til da var betegnelsene Hell-Sunnanbanen og Sunnan-Grong-Namsosbanen benyttet på strekningene som da var åpnet. Fra 2008 fikk hele banen fra Trondheim til Bodø betegnelsen Nordlandsbanen. I dag er Trønderbanen betegnelsen på den sørligste delen mellom Trondheim og Steinkjer. Tidligere var det to sidelinjer fra Nordlandsbanen. Fra Grong gikk Namsosbanen som ble nedlagt i 2012, og fra Finneid den private Sulitjelmabanen som ble nedlagt i 1972.

Okkupasjonsmakten under andre verdenskrig var opptatt av den strategiske betydningen av jernbane så langt nord som mulig, og forserte arbeidet med bygging nordover fra Mosjøen. Dette medførte dårlig standard på fyllinger og banelegeme. Nord for Mo i Rana ble også krigsfanger satt inn i arbeidet under forferdelige forhold med en høy dødelighet. Etter krigen måtte det derfor gjøres store utbedringsarbeider fra Mosjøen og nordover for å få til en normal standard for hovedlinjene. Dette arbeidet var ikke ferdig fullført på 1980-tallet. Den nyeste linjeomleggingen skjedde i 2011 da tunnelen gjennom Gjevingåsen mellom Hommelvik og Hell ble åpnet.

Nordlandsbanen er dieseldrevet over hele strekningen, men det arbeides med elektrifisering av Trønderbanen frem til Steinkjer. På denne strekningen er det en sterk økning i persontrafikken, på samme måte som i den nordlige delen mellom Bodø og Rognan. Det er en betydelig godstrafikk på banen, og rundt 80% av godstrafikken mellom Trondheim og Bodø går på bane med omlasting til videre transport nordover fra Fauske med bil, og fra Bodø med båt. Det foreligger forskjellige planer om forlengelse av jernbane nordover fra Fauske via Narvik til Tromsø med i første rekke tanke på godstrafikk. Dette kalles Nord-Norgebanen.

Stasjonsbygningene langs banen ble for Hell–Sunnanbanens del tegnet av Paul Due og sønnen Paul Armin Due, mens stasjonene videre nordover er tegnet av NSBs arkitektkontor.