Utdanningssystemet i Georgia følger et 6-3-3 løp. Grunnskolen er niårig med seks år barneskole og tre år ungdomsskole, etterfulgt av treårig videregående skole.
Utdanning er obligatorisk for barn fra de er seks år til de er 14 år. Skoleåret varer fra september til juni. 98 prosent av barna starter i grunnskolen (UNESCO, 2018). I 2017 var over 99 prosent av befolkningen lese- og skrivekyndige, mindre enn 1 prosent var analfabeter.
Grunnskoleutdanning og videregående opplæring undervises på georgisk, aserbajdsjansk, armensk eller russisk. Førskoleutdanning undervises som regel på georgisk eller aserbajdsjansk. De fleste skoler tilbyr kun ett av undervisningsspråkene. Det finnes 77 skoler som underviser på georgisk og ett av minoritetsspråkene. Tiltak for å ivareta etniske minoritetsspråk har vært positive men krever betraktelige ressurser som blant annet oversetting av læremateriell og godt undervisningsmateriell for lærere.
I 2005 ble det første nasjonale pensumet introdusert i den georgiske skolen. Dette har senere blitt revidert i 2011 og 2018 med en mer helhetlig tilnærming til læring og med fokus på elevenes evner. Dette har ført til et stort skifte fra et utdanningssystem som i stor grad var bygget på at elevene skulle pugge og memorere kunnskap.
I 2012 brukte myndighetene i Georgia 65 prosent på grunnskoleutdanning og videregående opplæring, 20 prosent på høyere utdanning og 15 prosent på førskoleutdanning av det nasjonale utdanningsbudsjettet (UNESCO, 2019).
Antallet elever og studenter i Georgia har gått ned med rundt 21 prosent det siste ti året, samtidig som andelen lærere kun har sunket med om lag én prosent (Verdensbanken). En av grunnene til at det ikke har vært en stor nedgang av lærere henger sammen med myndighetenes villede politikk om å holde mange små skoler operative i rurale områder. En annen faktor er at det ikke finnes en satt pensjonsalder for lærere og derfor fortsetter mange lærere i Georgia å arbeide i lang tid etter at de har blitt pensjonister. Om lag én av fire lærere er over 60 år (OECD, 2019). Mange av disse arbeider med redusert lønn og på deltid. Det bidrar også til en lav andel av fulltidsstillinger for nyutdannede lærere. I respons til disse utfordringene har myndighetene i Georgia implementert en rekke endringer i lærerpolitikken siden 2007. Blant annet har kvalifikasjonskrav for lærere blitt styrket. Svak oppfølging har derimot bidratt til at dette fortsetter å være en utfordring.
Førskole
Barn kan gå på førskole fra de er to til fem år, men det er ikke obligatorisk. Det er relativt få barn som går på førskolen og myndighetene har iverksatt tiltak for å øke deltagelsen, særlig for de eldste barna på fem og seks år. Ett av tiltakene har vært å fjerne betaling av inntakspenger fra 2013, noe som bidro til en økning på 70 prosent av barna i den aktuelle aldersgruppen som startet i førskolen i 2018.
Barn fra rurale og fattige områder samt barn med nedsatt funksjonsevne har en mye lavere deltagelse enn andre barn i førskolen. Kun 33 prosent av barn fra etniske minoriteter og kun 47 prosent av barn fra rurale områder ble innrullert i førskolen (UNESCO, 2018). En av faktorene til dette er at det finnes færre førskoler i de rurale områdene i Georgia hvor mange av de etniske minoritetene bor.
Grunnskolen
Grunnskolen varer i ni år med seks år på barneskolen og tre år på ungdomsskolen.
Georgia har en lav og synkende befolkningsvekst som gir utslag i skolen, særlig i de rurale områdene hvor det nå finnes mange skoler med få elever. 65 prosent av skolene innrullerer færre enn 25 prosent av elevmassen. Urbanisering har bidratt til at at 15 prosent av skolene innrullerer nærmest halvparten av elevene. Dette bidrar til at det er store forskjeller i hvor mange elever per lærer har ansvar for. Det nasjonale gjennomsnittet lå på åtte elever per lærer i 2013–2014, noe som er betraktelig lavere enn i andre OECD-land hvor gjennomsnittet ligger på 15. I rurale områder kan en lærer ha ansvar for så lite som to elever mens en lærer i byen kan ha ansvar for opp til 15 elever.
Etter at barna er ferdige i grunnskolen er ikke utdanningen lenger obligatorisk. Elevene kan ta avsluttende eksamen for å studere videre.
En majoritet av skolene i Georgia, om lag tre fjerdedeler (72 prosent) tilbyr undervisning frem til videregående opplæring. Dette henger sammen med at mange av skolene er lokalisert i små samfunn hvor det ikke er mulig å opprettholde mange ulike skoler for de forskjellige nivåene. Dette vil si at mange elever ikke bytter skoler med mindre familien deres flytter og at det er vanskelig for elever å søke bedre læremiljøer dersom skolen de går på ikke er tilstrekkelig.
Videregående opplæring
Etter fullført grunnskole kan elevene ta videregående opplæring som varer i tre år. Det er mulig å velge enten en yrkesfaglig eller studieforberedende linje.
Det finnes i overkant av 30 offentlige og 90 private skoler som tilbyr yrkesfaglig utdanning. Siden 2005 har elever som går yrkesfag ikke mulighet til å oppnå allmenn studiekompetanse for å kunne søke seg videre til høyere utdanning. På grunn av dette foretrekker de fleste elever en allmennfaglig linje slik at de kan søke seg videre til høyere utdanning. Samtidig har myndighetene siden 2007 arbeidet med en rekke forbedringer i yrkesfaglig utdanning for å sørge for bedre samsvar med hvilke yrker det er behov for i arbeidsmarkedet. Myndighetene har et mål om å øke antallet elever som går yrkesfaglig til 40 000 innen 2023.
Frem til 2019 tok elever på allmennfag en avsluttende eksamen som sammen med vitnemålet var avgjørende for opptak til høyere utdanning. I dag er det kun karakterene fra vitnemål som er nødvendig.
Høyere utdanning
Studenter må ta en opptakseksamen for å komme inn på høyere utdanning. Statlige stipend er tilgjengelige og fordeles basert på elevenes resultater på opptakseksamenen. Innføringen av opptakseksamen siden 2005 har vært et viktig tiltak for å øke gjennomsiktighet i prosessen for opptak, samt for å hindre korrupsjon som lenge har vært et problem ved opptak til høyere utdanning i Georgia.
Stadig flere studenter søker seg til høyere utdanning i Georgia. Fra 38 prosent i den aktuelle aldersgruppen i 2000 til 57 prosent i 2017 (UNESCO, 2018). Nærmest 42 prosent av 25-29 åringer i Georgia har en akademisk grad, sammenlignet med 27 prosent av de mellom 60 og 64 år (2018).
Det finnes 26 høyere utdanningsinstitusjoner i landet, hvorav 8 er universiteter, blant annet i Tbilisi (grunnlagt i 1918 og landets eldste universitet), et teknisk universitet i Tbilisi (1922/1990) og i Sukhumi (1985). Det finnes over 200 private utdanningsinstitusjoner i landet. Universitetene følger den tradisjonelle modellen med bachelor, master og doktorgrader.
Høyere utdanningssektoren i Georgia har vokst betydelig på kort tid. Offentlige høyere utdanningsinstitusjoner får lite offentlig støtte og mange er økonomisk avhengig av skolepenger fra studentene. Dette har ført til utfordringer som at institusjoner tar inn for mange elever og velger å overse akademiske kvalifikasjoner.
Det er få studenter fra de etniske grupper eller med vanskeligstilte bakgrunner som tar høyere utdanning. Utfordringer knyttet til betaling av skolepenger er en faktor.
Historikk
Helt til slutten av 1980-årene var utdanningssystemet integrert i det sovjetiske. Siden selvstendigheten i 1991 har omfattende forandringer vært foretatt, spesielt med hensyn til den ideologiske forankringen av undervisningen. I tillegg er det blitt lagt langt større vekt på georgisk språk, historie og kultur i skolen.