Med grovfôr forstår vi vanligvis fôrmidler med lågt innhold av energi/og eller protein. Eksempler på typiske grovfôrmidler er gras, surfôr, høy og halm. Karakteristisk for disse fôrmidlene, er at de har et høgt innhold av tungt fordøyelige celleveggstoffer (trevler) og at de har strå-struktur. Fordøyelse og utnyttelse av celleveggstoffene i grovfôr betinger at dyra har et fordøyelsessystem med fermenteringskammer. Drøvtyggerne (småfe og storfe) med vom-nettmage som velutviklet fermenteringskammer, er spesialister til å utnytte celleveggstoffer, og det forklarer at grovfôr kan være eneste fôr. Av våre vanligste enmagede dyr, skiller hesten seg ut med omfattende fermentering i baktarmen, noe som forklarer hvorfor grovfôr kan være eneste fôr også til hesten.
Drøvtyggerne må ha en viss mengde grovfôr i rasjonen for å opprettholde drøvtyggerfunksjonen.
Les mer i Store norske leksikon