Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 7. mars 2025. Artikkelen endret 14 tegn fra forrige versjon.

Skoleangrep

Skoleangrep er en spesiell type masseangrep med intensjon om å begå massedrap i et eget skolemiljø. Det er ingen definisjoner som fullstendig dekker alle sider ved skoleangrep som samfunnsfenomen, men visse trekk har vist seg å være til stede i de fleste tilfellene.

  • Angriperen har intensjon om massedrap og ofte samtidig selvmord
  • Angriperen er eller har vært elev ved den skolen som angripes
  • Angriperen er nesten alltid en gutt/mann.
  • Angrepet skjer foran et publikum på skolen, og er tenkt å være spektakulærtBåde ofrene og tilskuerne på skolen skal se hva som skjer og hvem som gjør det, og det er ment å tiltrekke seg et stort mediepublikum
  • Angriperen lekker ofte sine intensjoner, planer og trusler på forhånd direkte til kjente eller via videoer eller chatrom på nettet, og annonserer hendelsensom om det skal være en underholdningsbegivenhet
  • Angrepet er symbolsk hevn mot skolen som institusjon og fellesskap.
  • Angriperen ser ikke på ofrene som individer, men som objekter som representerer fellesskapet og institusjonen som er målet for angrepet
  • Angrepet retter seg i stor grad mot tilfeldige personerpå den aktuelle skolen
  • Angriperen varsler ofte venner om å holde seg borte fra området for det planlagte angrepet
  • Angrepet har en koreografi som følger en oppskrift som er lært av andre skoleangripere

Mellom 2007 og 2025 har det vært flere skoleangrep i Norden.

I Finland har det vært flest med fire skoleangrep, tre med skytevåpen og ett utført med en sabel. I 2007 og 2008 var det to skoleskytinger som begge endte med massedrap. Den første var mot Jokela videregående skole hvor en 18-åring drepte elleve personer inkludert seg selv. I 2008 utførte en 22-åring en liknende skoleskyting mot Kauhajoki yrkesskole og drepte ni personer inkludert seg selv. I 2019 gikk en 25-åring til angrep med en sabel mot medelever på Savo yrkesskole i Kuopio, noe som resulterte i at én elev ved skolen ble drept og ti andre inkludert angriperen ble skadet. 2.april 2024 skjøt en 12 år gammel elev mot medelever i klasserommet sitt på Viertola barneskole i Vantaa, og drepte en elev mens to andre ble alvorlig skadet.

I Sverige har det vært to skoleangrep med i alt 15 drepte. Det første angrepet skjedde i 2015 i Kronan videregående skole i Trollhättan hvor en 21-år gammel mann angrep og drepte tre personer og skadet to med et sverd før han ble skutt og drept av politiet. Det andre angrepet skjedde 4.februar 2025 og var en skoleskyting på et undervisningssted for voksenopplæring (Campus Risberska) i Ørebro, hvor en 35 år gammel elev ved skolen drepte elleve mennesker inkludert seg selv, og skadet minst seks andre.

Forskningen på skoleangrep økte fra 2000. Før 1990-tallet var det få skoleskytinger, men en serie med skoleskytinger mellom 1997 og 1999 toppet seg med angrepet på Columbine High School i 1999 hvor 15 elever ble drept. Det førte til at mange krevde svar på hvordan skoleungdommer uten forvarsel eller tydelig motiv kunne utføre slike uforståelige handlinger som massedrap på sine skolekamerater for så å ta sitt eget liv. Spørsmålene var mange: Hva kjennetegner angriperne og angrepene? Hvorfor begår personer som tilhører middelklassemiljøer i velstående land slike ekstreme forbrytelser? Hvorfor lykkes de med angrepene? Hvordan kan slike angrep forhindres og forebygges? Forskningen har siden gitt en del innsikt i disse spørsmålene.

Skoleangrep er ikke vanlig kriminalitet, og må forstås annerledes enn andre former for vold og kriminalitet som utføres på skoler, både når det gjelder motivet og målet for angriperen. Angrepet er ikke knyttet til andre voldsuttrykk, som kan betegnes skolevold, slik som oppgjør mellom spesifikke personer, vold mot lærere, gjengrelatert vold, narkotikaoppgjør, eller annen voldsutøvelse hvor skolen er åsted. Hærverk og skolebrenning uten intensjon om å skade mennesker er ikke en del av begrepet skoleangrep, men kan betraktes som skolevold der personers liv eller helse settes i fare.

Til forskjell fra andre voldshandlinger, er målet for skoleangrepet å drepe flest mulig tilfeldige personer i et avgrenset miljø som angriperen er en del av. Angrepet rettes ikke primært mot utvalgte personer. Skoleangrepene er ikke spontane handlinger, men godt planlagt med et gjennomtenkt mønster (koreografi) hvor selvmordet eller offerhandlingen står sentralt som avslutning på angrepet. Massedrapet er ment som en spektakulær forestilling foran tilskuere, med teatralske virkemidler hvor angriperen ofte har musikk «på øret». Det er som om angriperen og ofrene befinner seg i en film eller et dataspill. Angriperen gjennomfører som oftest handlingen på en kald, rolig og systematisk måte.

Denne avgrensningen hjelper til å forstå hva et skoleangrep og en skoleskyting er til forskjell fra draps -og voldshandlinger på skoler hvor en person er ute etter å ramme en eller flere andre spesifikke personer, eller der volden skjer spontant eller i affekt.

Rundt halvparten av skoleangrepene i verden er skoleskyting. I USA er rundt 75 % av skoleangrepene med skytevåpen, mens ingen angrep i Kina er med skytevåpen, noe som tyder på at valg av våpen er kulturelt betinget. Flere skoleskyttere har brukt eller forsøkt å bruke bomber og sprengstoff, noe som tilsier at de valgte våpnene primært skal sikre målet om massedrap. I den mye omtalte skoleskytingen på Columbine High School i 1999 hadde de to angriperne plassert ut flere bomber som ikke gikk av. I angrepet på en skole i Ukraina i oktober 2018 detonerte angriperen en spikerbombe før skytingen startet mot de som forsøkte å komme seg ut av bygningen. Eksempler fra historien viser at massedrap i skoler har skjedd med alle slags våpen som angriperne har fått tak i, slik som bomber, granater, dynamitt, molotovcocktails, kniver, sverd, kjøttøkser og sakser.

Det er vanskelig å få nøyaktige tall på forekomsten av skoleangrep, blant annet fordi angrepene rapporteres og systematiseres ulikt i ulike land. Det er flest rapporterte skoleangrep i USA, men registreringen er også der mangelfull, og det har vært ført mange ulike registre i ulike etater, forskningsprosjekter og frivillige organisasjoner uten noe felles føderalt register over alle skoleangrep. I tillegg kan ulike oversikter operere med ulike definisjoner på hva et skoleangrep er.

I løpet av 1990-tallet var det en brå økning av skoleangrep med en ytterligere økning i løpet av det første tiåret av 2000-tallet. Etter 2010 har antall skoleangrep holdt seg på omtrent samme nivå, mens andre skyteepisoder og masseskytinger i USA har økt dramatisk.

I USA er likevel skoleskyting sjelden. I den amerikanske databasen The Violence Project har de registrert 115 hendelser med såkalt aktiv skytter på skoler opp til og med videregående på de 23 årene mellom 2000 og 2022. Det blir i snitt fem per år. Denne oversikten skiller ikke på motiv og ulike typer definisjoner av drap, men viser de hendelsene hvor en skoleskytter med hensikt har skutt mot mennesker på skolen.

Selv om hendelsene er sjeldne, er ringvirkningene i samfunnet av skoleangrep store. I en undersøkelse av Washington Post gjennomgikk avisen alle skolene som har blitt rammet av skyteepisoder fra og med 1999 til oktober 2022, og beregnet at 320 000 elever og studenter pluss familiene og lokalsamfunnet de er i, har hatt skyteepisoder på sin skole.

De to landene med flest registrerte skoleangrep er USA og Kina. Det er lite kunnskap om angrepene i Kina og andre ikke-vestlige land, noe som gjør sammenlikninger med angrep i vestlige land vanskelig med tanke på angripernes bakgrunn, motiv og tilknytning til målet for angrepet.

Siden 2000 har skoleangrep skjedd i flere land, noe som har ledet forskere til å foreslå at det kan skyldes imitering. Enkelte forskere snakker om Columbine-effekten med tanke på at hendelsen i 1999 tiltrakk seg enorm medieinteresse og flere skoleskyttere etterpå var inspirert av denne.

Skoleangrep opptrer mest i vestlige velutviklede demokratier. I disse landene skjer de så å si aldri i store byer hvor de sosiale forskjellene er større og kriminalitet er mer utbredt. Skoleangrep skjer som oftest på mindre steder med en homogen populasjon av middelklassefamilier. De fleste skoleangrep i Tyskland har skjedd i skoler hvor elever fra de høyere sosioøkonomiske delene av samfunnet er overrepresentert.

Miljøet i skolen er sentralt i formingen av identitet gjennom oppveksten og særlig i tenårene. Barnepsykologer peker på at ekstreme virkemidler fra barn kan springe ut av desperasjon og manglende overveielse av konsekvenser. Hos barn som føler seg sviktet i skolemiljøet, er det alltid en risiko for et voldelig oppgjør med omgivelsene. Det er likevel verdt å merke seg at utagerende og opprørsk atferd ikke er det mest vanlige hos de som blir skoleangripere, derfor skal man ikke sette likhetstegn mellom utagering og potensiale for å bli massemorder.

Utviklingen mot skoleangrepet foregår i det skjulte, og den ytre fasaden kan ofte være eksemplarisk. Flere skoleangripere har av lærerne blitt beskrevet som flinke, høflige og hjelpsomme elever. Angriperne er ofte over gjennomsnittet skoleflinke, noe som kan forklare at de lykkes uten å bli oppdaget med den kompliserte planleggingen som behøves for å gjennomføre et skoleangrep.

Mange skoleangripere er selvmordskandidater og ser på skoleangrepet som en del av selvmordet. Prosessen og atferden fram til skoleangrepet har fellestrekk med andre selvmordskandidater. Både planleggingen av skoleangrepet (og selvmordet) skjer i hemmelighet, før det kommer som lyn fra klar himmel på skolemiljøet. Det lekkes tvetydig informasjon på forhånd, som kan være hint om at personen vil ha hjelp. Skoleangrep har derfor blitt forklart psykologisk som et offentlig selvmord hvor skolemiljøet gis skylden for angriperens situasjon, og følgelig skal rammes samtidig med selvmordet.

En vanlig teori er at skoleangripere er «ensomme ulver» og at såkalt utenforskap eller ekskludering og marginalisering er årsaken til angrepet. Men flere av de undersøkte angriperne hadde mange venner og det er noen tilfeller hvor to samarbeider.

En utbredt teori er at skoleangrepet er utløst av mobbing. Selv om flere skoleangripere har oppgitt mobbing, har det i en del tilfeller vist seg å ikke stemme med andre observasjoner. I noen tilfeller er mobbing gjennom lang tid påvist som en indirekte årsak, ved at mobbingen har ført til depresjoner og angst, selvmordstanker og hevnmotiv. Men det er også mulig at mobbing har blitt en enkel forklaring for at handlingen skal virke forståelig for media og andre rundt. For angripere som etterlater seg selvmordsbrev, kan det å framstille seg som offer være med å rettferdiggjøre handlingen. Mobbeteorien er blitt kritisert for å være en «felle», som kan bidra til å legge urettmessig skyld på elever, foreldre og lærere som er rammet av skoleangrepet. Det er derfor viktig at årsakssammenhenger ved skoleangrep undersøkes nøye og kritisk.

Psykisk helse som medvirkende årsak, er svært sannsynlig. 60-80 % av undersøkte angripere hadde depresjoner, angstlidelser, og planla selvmord som del av skoleangrepet. Noen få er psykotiske, og noen er diagnostisert med personlighetsavvik.

Johannessen, S.O. (2023) En mot alle: Soloterror, skoleangrep, masseskyting. Oslo: Gyldendal.