Samisk, samisk (kart over utbredelsen) (bilde)
språk som tilhører den finsk-ugriske gren av den uralske språkfamilien. Samisk er beslektet med de østersjøfinske språkene finsk og estisk, samt ungarsk.
Utbredelse
Det samiske språkområdet strekker seg over de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland. Det er inndelt i mange ulike dialekter, som gjerne ordnes i følgende hoveddialekter: sørsamisk, sentralsamisk (med nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk) og østsamisk (med enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk). I Norge er de tre viktigste dialektene nordsamisk, lulesamisk (Tysfjord-Hamarøy) og sørsamisk (sør for Saltfjellet, Trøndelag-fylkene, samt deler av Hedmark). Forskjellene mellom disse dialektene er så store at en sørsame og en nordsame ikke umiddelbart kan forstå hverandre. Den absolutt største gruppen samisktalende tilhører den nordsamiske dialekten, som også er den mest brukte i litteratur og undervisning. Antall samiskspråklige i Norge kan anslås til om lag 20 000.
Rettskrivning
Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivningsnormer. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland. Det er også utarbeidet offisielle rettskrivninger for lulesamisk og sørsamisk. Samisk ortografi ligger ganske nært talespråket. I nordsamisk skrives vokalene a, á, e, i, o, u, diftongene ea, ie, oa, uo. Samisk har flere konsonantlyder enn det finnes ordinære bokstaver i det latinske alfabet. Derfor skrives enkelte konsonanter som kombinasjoner av bokstaver eller som bokstaver med diakritiske tegn: č, som uttales [tʃ], đ [ð], ŋ, š [ʃ], ŧ [þ], ž [dʒ].
Språklige særtrekk
Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. Det er sju vanlige kasusformer og to tall, entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg. Samisk språkpolitikk er ganske puristisk, og man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som hører til i en fangst- eller jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endres. – Trykket i samisk er alltid på første stavelse.
Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og -presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i f.eks. beskrivelsen av bevegelser. Eksempelvis betyr verbet njuikut 'å hoppe', uten nærmere presisering av hvordan en hopper. Njuiket betyr imidlertid 'å hoppe bare én gang', mens njuikkodit betyr 'å hoppe vedvarende'. Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor ved f.eks. å si njuikulit, som på den ene siden betyr 'å gjøre noen raske hopp', men også 'å hoppe av sted'. Njuikkodastit er 'å hoppe med små hopp en bitte liten stund'. Njuikehit betyr både 'å få til å hoppe' og 'å hoppe opp etter noe', men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig 'å pare seg', som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.
Språkets stilling i Norge
I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng. Området omfatter de seks kommunene Deatnu/Tana, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, Porsangu/Porsanger/Porsanki i Finnmark og Gáivuotna/Kåfjord i Troms. I dette området sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Utenfor samiske områder kan samiskspråklige elever få opplæring i samisk, når minst tre elever krever det. Samisk språkråd er et forvaltningsorgan under Sametinget som har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge.
Bokstaver
Bokstaver og bokstavuttaler i nordsamisk som skiller seg fra norsk.
| Typisk uttale på norsk | |
| á | som æ |
| c | som ts |
| č | som tsj |
| đ | som th i engelsk that |
| h | som h også etter vokal (johka) |
| i | normalt som i, men som j hvis etter vokal |
| ŋ | som ng i sang |
| o | som å |
| š | som sj |
| ŧ | som th i engelsk thing |
| u | som o i Oslo |
| z | som ds |
| ž | som dsj |