Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Redaksjonen i Store norske leksikon 25. mai 2009. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Calabria, region i sørlige Italia; 15 080 km2 med 2 007 700 innb. (2008). Ligger på en halvøy helt i sør på den italienske halvøy («tåen» på den italienske «støvel») og omfatter provinsene Catanzaro, Cosenza og Reggio di Calabria. Hovedstad: Catanzaro; største by: Reggio di Calabria.

Mesteparten av regionen domineres av fjell, vesentlig oppbygd av gneis og granitt. Høyest når Monte Pollino helt i nord (2267 moh.). Lenger sør ligger massivet La Sila (1928 moh.), mens Appennino Calabro strekker seg helt til sørspissen av Calabria, hvor Aspromonte-massivet når 1955 moh. De eneste større lavlandsområdene finnes langs Crati-elven og i distriktet Marchesato nær byen Crotone. Langs kysten ligger et smalt sletteland.

Calabria tilhører det mer fattigslige Italia med høy arbeidsløshet og stor utflytting. I senere år er regionen tilført statlige midler, særlig rettet mot jordbruket, og utflyttingen har avtatt noe. Det dyrkes oliven, sitrusfrukter, fikener og vin i fjellskråningene, saue- og geiteavl. Kystslettene var tidligere sumpige, og er mindre intensivt utnyttet. Vannkraften i La Sila ble bygd ut i 1920- og 1930-årene. Industrien er lite utviklet; viktigst er den kjemiske industri i Crotone på østkysten og næringsmiddelindustrien. Turisme er under utvikling.

Greske kolonister var bosatt langs kysten på 700-tallet f.Kr. Erobret av romerne på 200-tallet f.Kr. Del av kongeriket Sicilia, senere Napoli. Erobret av Giuseppe Garibaldi 1860.

Etter den annen verdenskrig har det vært liten tilgang på arbeidsplasser til dem som er blitt ledige innen jordbruket, og regionen har hatt stor utvandring til andre deler av Italia. Utviklingen har vært hemmet av bl.a. en føydal eiendomsstruktur, den calabriske mafia ('ndrangheta) og hyppige jordskjelv.