Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Redaksjonen i Store norske leksikon 8. juli 2010. Artikkelen endret 2 tegn fra forrige versjon.

Sandefjord (kommuneingress, våpen) (bilde)

Sandefjord (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

Sandefjord (bykart) (bilde)

Sandefjord – Park hotell (bilde)

Sandefjord – Hjertnes kulturhus (bilde)

Sandefjord kirke (bilde)

kommune i Vestfold fylke, mellom Tønsbergfjorden i øst, Goksjø i nordvest og Sandefjordsfjorden i sørvest. Mot vest grenser kommunen til Larvik. Bysenteret innerst i Sandefjordsfjorden. Den nåværende kommunen ble opprettet 1968 ved at det tidligere Sandefjord ble slått sammen med omegnskommunen Sandar.

Berggrunnen er i hele kommunen Oslofeltets magmatiske bergarter. Det som imidlertid i første rekke karakteriserer landskapet, er de omfattende marine løsavsetningene som dekker berggrunnen. I den nordvestre delen av kommunen går det store raet i nordøstlig–sørvestlig retning og demmer opp bl.a. Goksjø. Skjærgård utenfor kysten.

Praktisk talt hele området mellom Sandefjordsfjorden og E 18, som følger toppen av det store raet, er bymessig bebygd. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet Sandefjord som strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I tiårsperioden 1996–2006 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 11,0 % mot 8,6 % for fylket som helhet i samme periode.

Sandefjord er en meget gammel havn og var ladested allerede i 1680. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier for byen. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis, og Sandefjord ble den førende hvalfangstby inntil norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.

Næringslivet domineres i dag av industri, forretningsvirksomhet og sjøfart. Viktigste industribransje er kjemisk industri (35 % av industrisysselsettingen 1990), verkstedindustri (38 %) og næringsmiddelindustri (12 %). I byen drives atskillig rederivirksomhet, men havna har beskjedne skipsanløp og byen lite utenrikshandel. Lenger ute ved fjorden ligger byens største bedrift, malingfabrikken Jotun (Orkla). Næringsområder finnes vest for byen, mellom Bugårdsparken (med en rekke idrettsanlegg, bl.a. Jotunhallen) og E 18.

Kommunen har betydelige jordbruksarealer. Jordbruket er særlig konsentrert om korndyrking og hagebruk samt storfe og hønsehold. Skogbruket betyr også en del, i alt 14 400 m3 ble avvirket 2004, hovedsakelig gran.

Sandefjords Blad utkommer daglig.

Sandefjord har gode kommunikasjoner. Vestfoldbanen går gjennom bysenteret, og E 18 krysser kommunen 3 km nordvest for bykjernen. Rv. 303 fører langs kysten til Tønsberg og Larvik, mens Rv. 305 fører fra bysenteret til E 18 og videre nordover til Andebu. I nordøst ligger Sandefjord lufthavn, Torp. Fergeforbindelse med Strømstad.

Det er gjort tallrike funn fra bronsealder og vikingtid i kommunen. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 like nordøst for sentrum og er nå plassert i Vikingskipshuset på Bygdøy. Steinsettinger på Elgesem og Istrehågan og helleristninger på Jåberg.

En moderne regulering av byens sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900, da kirke, skole og 55 hus brant ned. Fra den tid stammer sentrumsreguleringen med aksen fra jernbanestasjonen til hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn. I Badeparken lå det tidligere kurbadet. Her ligger Hvalfangstens hus og Rica Park Hotel, med småbåthavna utenfor. Sandefjord rådhus, med bl.a. teater-, kino- og konsertsal, er fra 1975. På østsiden av Sandefjordsfjorden ligger byhavna og et større industriområde, hvor bl.a. Framnæs Mek. Værksted lå (nedlagt 1987). Her ble skoleskipet Christian Radich bygd. Sandefjord har videre Hvalfangstmuseet, bymuseum og sjøfartsmuseum. Både bymuseet og sjøfartsmuseet holder til i fredete bygg fra henholdsvis slutten av 1700-tallet og 1830. Ved museumsbrygga ligger Gaia, en kopi av Gokstadskipet. Sandefjord kirke er en langkirke i tegl fra 1903, tegnet av Carl Michalsen med altertavle av Dagfin Werenskiold (1963).

Kystlinjen langs Sandefjordsfjorden, Mefjorden og Lahellefjorden er ca. 83 km lang, et populært friluftsområde med stor hytteutbygging. De to halvøyene mellom Sandefjordsfjorden og Tønsbergfjorden (Østerøya og Vesterøya, delt av Mefjorden) har små gårdsbruk, boligbebyggelse og feriehus.

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger, folkehøyskole og avdeling av Handelshøyskolen BI.

Sandefjord svarer til sognene og prestegjeldene Sandefjord og Bugården og sognene Sandar og Vesterøy i Sandar prestegjeld, Sandar prosti i Tunsberg bispedømme, tilhører Vestfold politidistrikt og Sandefjord tingrett.

Kommunevåpenet (godkjent 1914) har en svart hval over et svart vikingskip med rødt og sølv seil mot en gull bakgrunn; gjenspeiler hvalfangst og vikingskipfunn.

Om navnet, se Sandar.