Flora (kommuneingress, våpen) (bilde)
Flora (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Sogn og Fjordane fylke, ytterst i Sunnfjord. Bystatus fra 1964. Flora omfatter landet omkring de tre store fjordene i nordre del av Sunnfjord: Norddalsfjorden, Eikefjorden og Høydalsfjorden, samt øyene utenfor fra Hovden (Barekstadlandet) i nord til Svanøy i sør. Nordgrensen følger omtrent vannskillet mot Gulenfjordene og Nordfjord, sørgrensen følger vannskillet mot Førdefjorden. Kommunen ble opprettet 1964 ved sammenslutning av ladestedet Florø med de omliggende kommunene Kinn og Eikefjord, størstedelen av Bru, samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Administrasjonssenteret Florø ligger på Florelandet ytterst mellom Botnafjorden og Solheimsfjorden, ytre deler av henholdsvis Norddalsfjorden og Eikefjorden. Den vestlige delen av Brandsøya innenfor Floralandet regnes også som del av tettstedet Florø. I Grøndalen, rett sør for Ålfotbreen, ble det januar 1989 satt norgesrekord i nedbør med 1190 mm på én måned.
Natur
Et særlig karakteristisk trekk ved berggrunnen i Flora er de devonske sandsteiner og konglomerater nord for Norddalsfjorden. Disse utgjør et høytliggende område (Keipen 1362 moh. på grensen mot Bremanger, Ålfotbreen 1385 moh. helt i nordøst på grensen mot Gloppen), med sparsomme løsmasser og et goldt preg. Disse bergartene fra devon finnes også på øyene nordvest for Florø og i et område ved botnen av Eikefjorden. I den sørlige del av kommunen dominerer sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, men med betydelige innslag av eruptive bergarter fra kaledonsk tid. Landskapet er her kupert, men noe lavere enn i nord, jordsmonnet er rikere og vegetasjonen mer frodig. I Eikefjord finnes betydelige skogarealer.
Bosetning
Befolkningen bor spredt langs fjordene og på øyene, i noe mindre grad i dalene i kommunens østre deler. Største tettsted er administrasjonssenteret Florø.
Næringsliv
Flora er en betydelig industrikommune, vesentlig lokalisert til Florø. Skipsbygging (Kværner), fiskeindustri Skaarfish, Ewos og Domstein-gruppen) og oljerelatert industri knyttet til oljebasen Fjord Base dominerer. Kværner Florø bygger spesialskip i samarbeid med Førde, fiskeindustrien eksporterer laks, sild og makrell samt produserer fiskefôr og videreforedler laks. Noe maskinindustri i Eikefjord. Industrien sysselsetter i alt 20 % av kommunens arbeidstakere, hvorav 63 % av industriens sysselsatte er å finne i verkstedindustrien. Arbeidstakere i offentlig og sosial tjenesteyting utgjør klart den største gruppen med 33 % av de sysselsatte (2001).
Jordbruk og fiske drives i de ytre strøk ofte i kombinasjon. Vel 6 % av de yrkesaktive er sysselsatt i primærnæringene, hvorav hovedtyngen finnes i jordbruksnæringen. Flora er etter Vågsøy fylkets viktigste fiskerikommune etter ilandbrakt fangst. Fiskeoppdrett er blitt stadig viktigere som næring. Også turismen er i vekst. I Florø utkommer avisen Firdaposten daglig.
Samferdsel
Flora har riksveiforbindelse østover til Førde (Rv. 5) og forbindelse nordover til Hyen/Sandane (Rv. 615) og Svelgen/Nordfjord (Rv. 614). Florø er et viktig trafikknutepunkt med bl.a. flyplass, helikopterbase for Nordsjøen, hurtigruteanløp, ekspressbåtforbindelse til Måløy og Bergen og en godt utbygd rutebåtforbindelse til øyene utenfor.
Offentlige institusjoner
Flora svarer til sognene Kinn, Eikefjord og Bru i Kinn prestegjeld, Sunnfjord prosti i Bjørgvin bispedømme og Sogn og Fjordane politidistrikt (kontor i Florø) hører under Fjordane tingrett.
Historikk og kultur
Funn av helleristninger fra overgangen steinalder–bronsealder (Ausevik) og steinrøyser fra bronsealderen flere steder vitner om tidlig bosetning. På Stakaldeneset i Eikefjorden ble det drevet omfattende tilvirkning av redskaper i grønn diabas (grønnstein) i steinalderen. Svanøy gård, adelig setegård fra 1685, eies av en stiftelse som bl.a. driver biologiske forsøk og oppdrett av laks, hjort og dådyr. Middelalderkirke på øya Kinn med rikt inventar, restaurert i 1860-årene, 1911–12 og 1960-årene. Florø kirke, langkirke i tre, bygd 1882. I Florø ligger Kystmuseet i Sogn og Fjordane.
Kommunevåpenet
(godkjent 1967) har tre skråstilte sølv sild mot en rød bakgrunn; viser til tidligere tiders rike sildefiske i kommunen.
Navnet. Opprinnelig kanskje navn på Florelandet, vestdelen av Brandsøya, norrønt flóðr eller flór, 'strøm eller gjennomstrømning', sikter antagelig til strømmen i sundet som deler Brandsøya i to.