Det gamle Egypt (kart, oldtiden) (bilde) betegner en av de tidligste sivilisasjoner, hvor man var blant de første til å ta i bruk skriftspråk og hadde en sentralisert statsmakt. Riket lå i det nordøstlige Afrika, sentrert langs breddene av elven Nilen, naturlig avgrenset av Middelhavet i nord og de Nubiske ørkenfjellene i sør. Den gammelegyptiske historie omfatter en tidsperiode på over 3000 år, fra opprettelsen av kongedømmet ca. 3100 f.v.t. og fram til den romerske erobringen i år 30 f.v.t. Tross store forandringer gjennom dette enorme tidsrommet er det likevel enighet om at Det gamle Egypt utgjør én kultur i kontinuerlig utvikling. Studiet av denne kulturen kalles egyptologi.
Navnet. Vår betegnelse «Egypt» kommer fra det greske Aigyptos gjennom latin. De gamle egyptere kalte landet sitt Kemet, «Det sorte land», som viste til Nildalens sorte og fruktbare jord i kontrast til den rødaktige ørkensanden som omga dalen på alle kanter. Et annet navn, som også henspilte på avhengigheten av Nilen, var Idabwy, "De to bredder". Et tredje navn, Tawy, «De to land», henspiller på en historisk todeling av landet: Øvre Egypt i sør og Nedre Egypt i nord.