INF-avtalen, nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen, undertegnet 1987, i kraft 1. juni 1988. Den forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med kjernevåpen (eng. Intermediate-Range Nuclear Forces, INF), samt forbød partene å anskaffe nye. Avtalen innebar at Sovjetunionen måtte tilintetgjøre 1846 raketter og USA 846. Reglene for kontroll med gjennomføringen var meget strenge. INF-avtalen ble i hovedsak oppfylt 1991 da de siste rakettene ble fjernet, men Sovjeunionens oppløsning samme år gjorde det vanskelig å følge opp forbudet mot nyanskaffelser. Dette forbudet består likevel ennå, idet avtalen fortsatt er i kraft.
Historikk
Foranledningen til avtalen var at Sovjetunionen innførte en ny klasse mellomdistanseraketter (SS-20) fra midten av 1970-tallet som ikke var dekket av de rustningsbegrensende avtaler som da nettopp var inngått mellom øst og vest (SALT-avtalene). Krav fra vest om at disse rakettene skulle fjernes ble avvist av Sovjetunionen. Dette førte til NATOs såkalte «dobbeltvedtak» fra 1979. Det gikk ut på å utplassere 572 amerikanske mellomdistanseraketter i Europa, dersom ikke forhandlinger med Sovjetunionen førte til reduksjoner eller fjerning av de nye SS-20 rakettene innen desember 1983. Forhandlingene kom igang i 1981 etter at den nyvalgte amerikanske presidenten, Ronald Reagan, foreslo det som ble kalt en «null-løsning»: null amerikanske mot null sovjetiske mellomdistanseraketter i Europa. Forslaget var radikalt, ettersom tidligere avtaler bare hadde gått ut på rustningsbegrensning, ikke faktisk fjerning av hele våpenklasser. Forslaget førte ikke frem og forhandlingene ble brutt av Sovjetunionen i november 1983, da de første amerikanske rakettene ble utplassert i Europa. De amerikanske utplasseringene var gjenstand for betydelig motstand i deler av vesteuropeisk opinion. I 1985 ble forhandlingene gjenopptatt, omtrent samtidig som Mikhail Gorbatsjov overtok som ny generalsekretær i Sovjetunionen. I 1986 kom Gorbatsjov med et nytt forslag om en null-løsning innen år 2000. Dette innledet en mer konstruktiv siste fase i forhandlingene, som ble avsluttet i 1987.
Avtalens betydning
Inngåelsen av INF-avtalen ble oppfattet som et gjennombrudd i nedrustningsforhandlingene mellom øst og vest og virket positivt inn på forhandlingene om andre nedrustningsspørsmål. Den innebar spesielt en epokegjørende nyskapning for nedrustningsavtaler, en "nærgående" inspeksjonsordning, der partene hadde rett til inngående og gjentatte inspeksjoner på stedet - også på kort varsel - der missilene hadde vært produsert, lagret og utplassert. Inspeksjonsordningen dannet mønster for senere nedrustningsavtaler, spesielt CFE-avtalen som ble forhandlet frem kort tid etter.
Se også nedrustning.