Billedforbud, forbud mot billedlig fremstilling. Karakteristisk både for jødedom og islam. Forbudet begrunnes ut fra den monoteistiske grunntanken i begge religioner. Også kristendommen har kjent retninger som har praktisert billedforbud.
Det jødiske billedforbudet omtales flere steder i Det gamle testamente; forbudet blir slått fast i 2 Mos 20,4, og det utdypes og begrunnes i 5 Mos 4,15. Det har ikke blitt fulgt konsekvent.
Koranen gir ikke et uttrykkelig billedforbud, hadith-litteraturen formulerer imidlertid klare advarsler mot å avbilde levende vesener. Islamsk tradisjon tillater ingen bilder av guddommen, figurative utsmykninger i moskeene er forbudt og Koranen illustreres aldri. Islamsk bokkunst utviklet likevel fra 1200- og 1300-tallet en rik religiøs ikonografi, først og fremst knyttet til profetens liv. Bilder av levende vesener tillates for øvrig i bestemte sammenhenger, f.eks. som myntportretter. Ytterliggående tolkninger av billedforbudet innebærer detaljerte regler og rammer for bl.a. bruk av dukker, lekedyr o.l.