Jesu disippel, en av «de tolv». Han het egentlig Simon, men fikk av Jesus tilnavnet Kefas (gr. Petros), klippen (Mark 3,16; Matt 16,18). Alle tre navnene brukes enkeltvis i Det nye testamente, kombinasjonen Simon Peter forekommer også. Han bodde i Kapernaum, og både hans kone og svigermor er nevnt i Det nye testamente (1 Kor 9,5; Mark 1,30). Sammen med broren Andreas drev han fiske i Gennesaretsjøen da de ble kalt til disipler av Jesus.
Peter hadde en sentral posisjon i gruppen av disipler, og nevnes ofte i den mindre gruppen av disipler som Jesus spesielt omgav seg med. Noen mener at ikke bare fremstod han etter Jesu bortgang som apostelkollegiets talsmann og urmenighetens leder, de leser også en tekst som Matt 16,17–19 slik at Jesus selv utpekte Peter til dette og gav ham nøkkelmakten. Dette er utgangspunktet for tradisjonen om Sankt Peter med nøklene til himmelrikets port. Ved siden av nøklene er det hanen som er Peters ikonografiske kjennetegn. Det skyldes fortellingen om Peters gjentatte fornektelse av Jesus under rettergangen den siste påsken i Jerusalem. Han besinner seg først når hanen galer (Matt 26,33–46; 69–75). Tradisjonene om Jesu oppstandelse nevner at den oppstandne henvendte seg spesielt til Peter (Mark 16,7; Luk 24,34; 1 Kor 15,5). Dette kan være et uttrykk for en slags forrang, men det markerer først og fremst en fornyet tillit etter fornektelsen.
De individuelle trekk i evangelienes bruk av Peterskikkelsen har skapt et bilde av ham som en person med et hett og litt ubetenksomt temperament, men også med stor kraft. Ifølge Apg 1–12 spilte han en fremtredende rolle i urmenigheten, og var også den som åpnet for at ikke-jøder kan døpes (Apg 10–11). Imidlertid tier Apg helt om hans skjebne etter at han forlot Jerusalem (12,17). Paulus forutsetter at Peter på samme måte som ham selv, er en omreisende apostel (1 Kor 9,5), og forteller om et kraftig sammenstøt mellom seg og Peter i Antiokia (Gal 2). Det regnes dessuten som historisk troverdig at Peter endte sitt liv i Roma under Neros forfølgelse ca. år 64. Ifølge tradisjonen ble han korsfestet, og en kirke ble siden reist over hans grav på samme sted som Peterskirken står i dag.
Den romersk-katolske kirke betrakter Peter som Romas første biskop. Peters ledende rolle i apostelkollegiet er derfor en av grunnene til at Romas biskop, som sitter på «Peters stol», etter romersk-katolsk oppfatning skal være primas i kollegiet av biskoper, og pave for de troende (se pave).
En gammel tradisjon sier at Markus skrev sitt evangelium på grunnlag av Peters beretninger. I Det nye testamente bærer to brev hans navn, og dessuten er han knyttet til flere apokryfe skrifter. Minnedag 29. juni (Peters og Paulus' dag).