Jon Bing, norsk jurist, forfatter og kulturbyråkrat. Norges første professor i rettsinformatikk i 1988 og leder for Norsk kulturråd 1993–2000.
Jon Bing var en av pionerene innen forskning om forholdet mellom jus og informasjonsteknologi. Han ledet oppbyggingen av et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.
Som skjønnlitterær forfatter var han sentral i innføringen av science fiction til Norge, og han har mottatt en rekke litterære priser for science fiction, krim, tegneserie og barnebøker.
Skjønnlitterært forfatterskap
Bing debuterte som skjønnlitterær forfatter i tospann med Tor Åge Bringsværd med novellesamlingen Rundt solen i ring (1967). Bing og Bringsværd introduserte science fiction som seriøs litterær sjanger i Norge. Sammen med Bringsværd og på egen hånd skrev han en lang rekke romaner, noveller og skuespill for teater, radio, fjernsyn og internett. Han har også oversatt og dramatisert utenlandsk litteratur, og redigert mange antologier. Fellesutgivelser er blant annet Å miste et romskip (1970) og Oslo 2084 – Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (2004).
Bings skjønnlitterære forfatterskap omfatter ellers blant annet novellesamlingene KompLex (1969) og Knuteskrift (1974), samt romanene Det myke landskapet (1970), Scenario (1972), Dobbeltgjengere (1984) og En gammel romfarers beretninger (1992).
Han har også skrevet bøker for barn og ungdom. De prisbelønte ungdomsbøkene i kvartetten Azur, Zalt, Mizt og Tanz handler om biblioteksskipet Alexandria, som langt inne i fremtiden seiler fra stjerne til stjerne med veldige mengder informasjon om bord. Historiene utvikler seg ved at skipets bibliotekarer får kontakt med folk fra planeter med store problemer og kraftige indre konflikter. Ved hjelp av den nedarvede kunnskapen som stjerneskipet bærer med seg, kan planetboernes problemer løses.
Innenfor et rammeverk av science fiction har Bing gjennom sine mange skjønnlitterære arbeider vist vilje til formeksperimenter og til å utforske sjangerens muligheter. En sentral tematikk i forfatterskapet er utfordringene og mulighetene den teknologiske utviklingen stiller mennesket overfor.
Rettsinformatikk
Jon Bing var en av pionerene innen forskning om forholdet mellom jus og informasjonsteknologi. Han ledet oppbyggingen av et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.
Bing ble cand.jur. 1969 og vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo 1970. Året etter ble han amanuensis på Forskningssenteret for datajus, som først var et underinstitutt under Institutt for privatrett, fra 1981 ble det et eget institutt, Institutt for rettsinformatikk, under Det juridiske fakultet.
1982 tok han doktorgraden på avhandlingen Rettslige informasjonsprosesser. Han var førsteamanuensis fra 1982 til 1988, da han ble den første professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.
Bings faglitterære forfatterskap er svært omfattende, særlig konsentrert om problemfeltene opphavsrett samt jus og elektronisk databehandling, som i doktoravhandlingen Rettslige kommunikasjonsprosesser (1982) og Personvern i faresonen (1991).
Kulturbyråkraten
Bings kombinasjon av kunsterisk og akademisk anerkjennelse har også gjort ham til en sentral mann i kulturbyråkratiet, der han har sittet i mange utvalg og komiteer. 1977–80 var han formann i Norsk Filmråd. 1977–88 var han medlem av opphavsrettsutvalget, 1981–82 leder for Europarådets Committee on Legal Data Processing og 1983–85 formann for Kassettavgiftsfondet. Fra 1993 til 2000 var han leder for Norsk Kulturråd.
Utmerkelser
Bing har fått en rekke norske og internasjonale priser og utmerkelser
Akademiske utmerkelser
- Akademisk gullmedalje (sammen med Trygve Harvold) for boken Rettskildebruk og informasjonssystemer 1977.
- 1983 fikk han pris fra Det Norske Videnskaps-Akademi for å ha etablert rettsinformatikk som et forskningsfelt
- 1990 fikk han NKS Utdanningspris for en fjernsynsserie som skulle lære seerne jus.
- 1993 fikk han den norske dataavisen ComputerWorlds ærespris Gullmus, samme år fikk han Computer Law Pioneer Award.
- Brageprisens Hederspris 2001.
Litterære priser
- For Azur mottok han Dammprisen og Kulturdepartementets pris for beste ungdomsbok i 1975.
- The International Board on Books for Young People Award, og Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barnebok (1979).
- For fjernsynsserien Blindpassasjer mottok Bing og Bringsværd Rivertonprisen i 1979.
- 1980 Kulturdepartementets pris for beste tegneserie (tegninger ved Andersson og Vestby).
Bibliografi
- Nidarholm- Den hvite munkens briller. (Barnebok, Gyldendal, 2007)
- Bakkekontakt (medf). (Noveller, 1992)
- En gammel romfarers beretninger. (Roman, 1992)
- Rosenvy - og bedriften som visste for mye. (Roman, 1992)
- Tvilstilfeller (medf). (Noveller, 1991)
- Motgift (medf). (Noveller, 1991)
- Av støv er du kommet... (medf). (Dramatikk, 1990)
- Etikk i næringslivet (medf). (Roman, 1990)
- Skyggene fra Månen. (Noveller, 1988)
- Hvadata. (Noveller, 1986)
- Flod. (Ungdomsbok, 1984)
- Dobbeltgjengere. (Roman, 1984)
- Boken er død! Leve boken! (Essays, 1984)
- Åndsverk, opphavsrett og ny teknologi. (Sakprosa, 1984)
- Kvartsbrikker. (Noveller, 1982)
- Alene, og fremtiden. (Noveller, 1979)
- Marco Polos nye reiser. (Dramatikk, 1979)
- Zalt - dampherrens planet. (Ungdomsbok, 1976)
- Minner om et landskap. (Kortprosa, 1976)
- Knuteskrift. (Noveller, 1974)
- Scenario. (Roman, 1972)
- Sesam '71. (Noveller, 1971)
- Det myke landskapet. (Roman, 1970)
- Å miste et romskip. (Dramatikk, 1970)
- Komplex. (Noveller, 1969)
- Rundt solen i ring. (Noveller, 1967)
barn og ungdom
- Azur – kapteinenes planet (1975)
- Zalt – dampherrenes planet (1976)
- Mizt – gjenferdenes planet (1982)
- Tanz – gåtenes planet (1985)
- Nidarholm – Den hvite munkens briller (2007).
- Huset som ikke hadde bok. (Barnebok, 1976)
Faglitterært forfatterskap
- Legal Decisions and Information Systemsby Jon Bing and Trygve Harvold (1977)
- Rettslige kommunikasjonsprosesserav Jon Bing (1982)
- Handbook of Legal Information Retrieval edited by Jon Bing (1991)
- Landskap med tegn: En liten bok om informasjonsteknologi og informasjonspolitikk, Pax 1998.2000:32
- IT-boken (med Weje Sandén), Freebook, Oslo 2000.2006:19
- Norsk skribentrett (med Hans Marius Graasvold og Eirik Djønne), Universitetsforlaget.
- Han har også utgitt en lang rekke tidsskriftartikler, bokkapitler og redigert antologier. Se publikasjonsliste ved Universitetet i Oslo.