Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Dette endringsforslaget ble sendt inn av Sverre Olav Lundal 22. mars 2014.Forslaget ble avvist av Geir Thorsnæs 22. mars 2014 , med følgende begrunnelse: «Takk for innspill. De foreslåtte endringene går stort sett på ortografiske, språklige og redigeringsmessige forhold. De to førstnevnte typene forslag har jeg tatt hensyn til i den utstrekning det gjelder korrekt nynorsk; for øvrig har jeg selv funnet et par ortografiske feil som er rettet. Når det gjelder redigeringsmessige forhold, ønsker jeg bare å bruke et fåtall av forslagene ettersom de fleste etter mitt syn enten ikke vil forbedringer av betydning, eller innebære for store brudd med det som ellers er standarden for kommuneartiklene i SNL. Ellers har jeg merket meg et par konkrete faktafeil som er påpekt, og de er selvfølgelig rettet.Med hilsenGeir Thorsnæs».

Austevoll, kommune i Hordaland fylke, sør for Bergen, mellom Krossfjorden i nord, Langenuen i aust, Selbjørnsfjorden i sør og Nordsjøen mot vest. Austevoll er den største øykommunen i landet som ikkje er landfast. Austevoll kommune har totalt 667 øyar, holmar og skjer, og av desse har Huftarøy, Selbjørn, Hundvåkøy, Stolmen, Storakalsøy, Drøna, Rostøy, Møkster, Litlakalsøy og Lunnøy fast busetnad. Det er fritidshusbusetnad på langt fleire øyar.

Austevoll kommune vart oppretta som eigen kommune i 1886 ved utskilling frå Sund. I 1964 vart søre delen av øyane Huftarøy og Selbjørn overførte frå Fitjar kommune.

Berggrunneni Austevoll høyrer til den kaledonske faldesonen, og består for størstedelen av djuperuptiver. I nord, nord for ei line Matvika-Oterå på Huftarøy, er det mest granitt, i sør for størstedelen gabbro. I overgangen mellom dei to områda er det nord på Selbjørn ei stripe med fyllitt og glimmerskifer av kambrosilurisk alder, men sterkt omdannet i kaledonsk tid.

Landskapet er småkupert og skogbert, berre på Huftarøy når det over 200 moh. Høgaste topp er Loddo (244 moh.) på Huftarøy.

Om lag 98 % av innbyggjarane bur på dei største øyane som er samanknytte med bruer. Av dei bebudde øyene er berre Møkster, Litlakalsøy og Lunnøy utan fast vegtilknyting med resten av kommunen.

Administrasjonssenteret Storebø (1170 innb. 2012) som ligg nord på Huftarøy, vart kommunesenter i 1964. Før den tid var den gamle handels- og gjestgjevarstaden Bakholmen kommunesenter. Kommunens sin andre tettstad er Bekkjarvik (383 innb. 2012) på Selbjørn. I alt budde 33 prosent av dei busette i kommunen i tettstader (2012).

Etter krigen hadde Austevoll eit relativt stabilt folketall fram til midten av 1980-tallet. Seinare viste det ein liten stigning som vart sterkare frå siste halvdel av 1990-talet. I tiårsperioden 2004-14 auka folketalet med gjennomsnittleg 0,9 prosent årlig mot 1,3 prosent i hele Hordaland.

Betydeleg fiske; Austevoll har Noregs største ringnotflåte (flåten tel i dag 25 store farty) og er ein stor fiskerikommune. Fiskeoppdrett i stor målestokk. Austevoll har 3 store offshorereiarlag med Dof Rederi som det største og North Sea Shipping og Shipman som også er store. Jordbruket er beskjedent og er prega av småbruk; gjennomsnittleg storleik på bruka er berre halvparten av gjennomsnittet for fylket.

Reiselivet i Austevoll er i utvikling. Austevoll vert kvart år vitja av mange frå inn- og utland. Overnattingstilbod finst på Bekkjarvik Gjestgiveri og ei rekkje mindre utleigehytter og naust. Kommunen har og mange båtturistar på besøk i dei ulike gjestehamnene som finst i Austevoll. Bekkjarvik er den største og vart i 2007 kåra til Noregs beste gjestehamn av Båtmagasinet. Austevoll kommune kjøpte i 2005 Marstein fyr frå Kystverket og vil i ei stifting blant anna utvikle fyret og holmen til eit reisemål.

Austevoll har snøggbåtsamband med Bergen og Sunnhordland. Ferjesamband frå Hufthamar (Huftarøy) til Krokeide i Fana Fv. 556) og fra Husavik (Huftarøy) til Sandvikvåg (E 39) på Stord. Det er snøggbåtsamband til øyane Møkster, Litlekalsøy, Hevrøy (fritidsbustadøy), Sandtorv (feriebustadøy) og Lunnøy. Denne båten går både frå Hufthamar og Bekkjarvik. Austevoll har med sine mange øyar hatt behov for å byggja bruer for å knyta kommunen saman til eitt rike. Kommunen har arbeidd med dette sidan 1950-60-talet gjennom eit eige kommunalt selskap, Austevoll bruselskap AS. Den 17. november 2007 vart dette arbeidet sluttført og 98% av innbyggjarane vart knytte saman med kvarandre. Oversikt over dei store bruprosjekta:

  • Selbjørnsbrua - Bro mellom Huftarøy og Selbjørn (opna 11. februar 1980)
  • Stolmabrua - bro mellom Selbjørn og Stolmen (opna 14. november 1998)
  • Bakkasundsbrua - bro mellom Hundvåkøy og Storekalsøy (opna 16. oktober 1999)
  • Austevollsbrua - bro mellom Huftarøy og Hundvåkøy (opna 17. november 2007)

I Austevoll ligg Hordaland fylkeskommune sin vidaregåande skule Austevoll vidaregåande skule (Tidlegare Fiskarfagskulen i Austevoll). Denne vart bygd i 1978, og ei større utbygging er vedtekent og er planlagd ferdig til 2010. Skulen har om lag 200 elevar. Havforskningsinstituttets akvakulturstasjon er også lokalisert til Austevoll. Innseglingsfyret Marstein ligg på ei av småøyane i Krossfjorden ved det sørlege innlaupet til Bergen. Austevoll kommune svarar til Austevoll sokn i Austevoll prestegjeld, Midhordland prosti i Bjørgvin bispedøme, Austevoll lensmannsdistrikt i Hordaland politidistrikt, og høyrer under Nordhordland tingrett.

Våpenet (godkjent 1984) har fire sølvsilder på skrå oppover mot ein blå bakgrunn, og viser til de rike fiskeritradisjonane i kommunen. Kommunevåpenet er teikna av John Digernes frå Haugesund.

Namnet Austevoll er eigentleg eit gardsnavn fra øya Hundvåko, det kjem av aust og voll, og skuldast truleg at garden ligg aust på øya. Hundvåko var frå 1600-talet ein kyrkjestad i Austevoll og hadde frå 1600-tallet til 1891 hovudkyrkja i soknet. Før 1600-tallet var kyrkja på øya Sandtorv og i 1891 stod ny hovudkyrkje ferdig på Storebø.

Kommunesenteret i Austevoll var fyrst på Bakholmen og deretter frå 1963 på Storebø nord på Huftarøy. Namnet på kommunen var i 1886 Østervold. I 1889 skifta namnet til Austevold. Namnet Austevoll vart fyrst nytta frå og med 1917.

  • Austevoll, 1978-1986, 2 b. (Kultursoge med serietittel: Austevollsoga), Finn boken
  • Fett, P.: Austevoll prestegjeld, 1968 (Førhistoriske minne i Midhordland, 6), Finn boken
  • Tufteland, J.: Austevoll: gard og ætt, 1978-91, 3 b., isbn 82-7101-048-4, Finn boken