Pjotr Tsjajkovskij, russisk komponist.
Biografi
Han begynte som jurist i et departement, men forlot denne stilling 1863 for helt å kunne vie seg sin kunstneriske utdannelse ved St. Petersburg-konservatoriet, der han bl.a. var Anton Rubinsteins elev. I 1866 ble han knyttet til konservatoriet i Moskva som lærer i harmonilære, en stilling han hadde frem til 1878. Fra 1877 fikk han en årlig livrente av en rik adelsdame, Nadesjda von Meck, som han inntil 1890 førte en omfattende korrespondanse med, men aldri traff personlig. I slutten av 1880-årene var Tsjajkovskij stadig på reiser i Europa og USA, hvor han dirigerte egne verker. Han døde kort tid etter å ha ledet uroppførelsen av sin 6. symfoni i St. Petersburg. I forhold til den korte tiden Tsjajkovskij virket som skapende kunstner, er hans produksjon meget omfattende.
Stil
I sin musikk, spesielt de sykliske verkene, følger Tsjajkovskij linjen bakover mot klassikerne (Beethoven), men ellers er påvirkningen fra Hector Berlioz og Franz Liszt, til en viss grad også fra Carl Maria von Weber og Robert Schumann, tydelig. Det tyske preg overskygger likevel ikke helt den russiske arv, idet han ofte tar utgangspunkt i folkemusikken.
Hans styrke var det rike, melodiske oppkomme han alltid hadde å øse av. Harmonikken er rik og nyansert, men viser ingen direkte radikale tendenser. Ikke sjelden kan han kombinere melodiske ideer i en polyfon sammenheng, men direkte kontrapunktisk skrivemåte var ikke hans sterke side. Orgelpunktet er et typisk stilkjennemerke, spesielt der hvor han bygger opp store dynamiske høydepunkter. Tsjajkovskijs klangsans var fint utviklet, hvilket gir seg uttrykk i hans mesterlige instrumentasjon, kanskje først og fremst den effektfulle utnyttelse av treblåserne. I utnyttelsen av instrumentene ble han direkte forbilledlig for mange senere komponister.
Hovedverker
Orkesterverker
Symfonier | |
nr. 1, g-moll, Vinterdrømmer | 1866, rev. 1874 |
nr. 2, c-moll, Den lillerussiske | 1872, rev. 1880 |
nr. 3, D-dur, Den polske | 1875 |
nr. 4, f-moll | 1878 |
Manfred (programsymfoni) | 1885 |
nr. 5, e-moll | 1888 |
nr. 6, h-moll, Pathétique | 1893 |
Ouverturer | |
Romeo og Julie | 1870, rev. 1880 |
Stormen | 1873 |
1812 | 1880 |
Hamlet | 1888 |
Francesca da Rimini | 1876 |
Slavisk marsj | 1876 |
Capriccio italien | 1880 |
Serenade for strykere | 1880 |
Konserter
Klaverkonserter | |
nr. 1, b-moll | 1875 |
nr. 2, G-dur | 1880 |
nr. 3, Ess-dur | 1893 |
Variasjoner over et rokokkotema for cello og orkester | 1876 |
Fiolinkonsert, D-dur | 1878 |
Kammermusikk
Strykekvartett, D-dur | 1871 |
Klavertrio, a-moll | 1882 |
Scenemusikk
Balletter | |
Svanesjøen | 1877 |
Tornerose | 1888–89 |
Nøtteknekkeren | 1892 |
Operaer | |
Eugen Onegin | 1877–78 |
Piken fra Orléans | 1878–79 |
Mazeppa | 1881–83 |
Spar dame | 1890 |