Vind er luft (masse) i bevegelse og utgjør således en form for kinetisk energi. Omtrent 1 % av innstrålt energi går med til å sette luften i bevegelse. For hele jorden tilsvarer dette en energimengde på rundt 100 ganger verdens energiforbruk. Vindenergi omdannes til vindkraft i et vindkraftverk.
Vind som energikilde har vært utnyttet til fremdrift av båter og skip, og til drift av vannpumper og møller i uminnelige tider. Vind er tilgjengelig overalt på kloden, men for utnyttelse til energiformål (se vindkraftstasjon) kreves forholdsvis sterk og vedvarende vind. Energien i strømmende luft – energifluks eller energitetthet – er gitt med uttrykket
½ ρ v3 (W/m2)
ρ: luftens densitet (kg/m3, normalt 1,23 kg/m3), v: vindhastighet (m/s). Se også energiressurs.
Energitetthet som funksjon av vindhastighet
| Vindhastighet (v, m/s) | Energitetthet (½ ρ v3, W/m2) | |
|---|---|---|
| 4 | Lett bris; vindkraftturbin kan starte | 39 |
| 6 | Laber bris | 133 |
| 8 | Frisk bris | 315 |
| 10 | Frisk bris | 615 |
| 12 | Liten kuling | 1 063 |
| 15 | Stiv kuling | 2 076 |
| 25 | Full storm; turbin stoppes | 9 609 |
Utnyttelse
Tyskland er rollemodell for utbygging av fornybar energi og var på begynnelsen av 2000-tallet verdens største utbygger av vindkraft. Alene sto de da for en tredel av verdens årlige utbygning av vindkraftkapasitet. Kapasiteten til vindkraftanleggene økte med 20% i året 2011-12.
Fra midten av 2000-tallet økte utbygningen av vindkraft også i andre land. I 2008 ble Tyskland passert av USA som verdens største utbygger av vindkraft, og fra 2010 var Kina største utbygger.
Vindressurser i Norge
I Norge er vindressursene svært gode. I særlig grad gjelder det langs vår kystlinje, men også i innlandet finnes det store utbyggbare vindressurser. NVE har (i 2009) kartlagt vindressursene for hele landet og funnet at det rent teknisk er det mulig å bygge ut vindkraft for flere tusen TWh/år, men at økonomiske rammebetingelse og arealmessige konflikter begrenser utbyggingsmulighetene. Basert på ulike forutsetninger har NVE beregnet at det nyttbare potensialet kan ligge mellom 400 og 1800 TWh/år. Å realisere dette potensialet vil kreve at hele 5 -27 % av landets areal reserveres for vindkraftformål.
Det er også betydelige vindressurser utenfor kysten (offshore). NVE har regnet ut at ca. 800 TWh/år kan bygges ut på havdyp ned til 50 m. Utbygging offshore er normalt mer kostbar enn på land og er heller ikke fri for miljøkonflikter.
Selv om de norske vindkraftresursene er svært store, både på land og offshore, tilsier hensynet til miljø og økonomi at kun en liten del av dette potensialet kan utnyttes til energiformål. Utbyggingen er avhengig av økonomisk støtte og takten styres nå av tilgangen og prisen på elsertifikater