Byer i Norge, gjerne definert som kommuner som tidligere hadde bystatus (administrative byer). Slik status var gitt uavhengig av kommunens utstrekning eller omfanget av den bymessige bebyggelsen. og må i mange tilfelle sies å være nokså tilfeldig. Folketallet i en bykommune avspeilet derfor ikke alltid omfanget av den "egentlige" urbaniseringen. Ikke minst var det umulig via dette bybegrepet å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregikk utenfor de administrative byene. I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder, se tettsted. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status.
Etter at Stortinget i 1995 opphevet alle de gjenværende lovbestemmelser i særlovgivningen som skilte mellom by- og herredskommuner, har ikke Norge lenger byer i administrativ forstand; de tidligere by- og herredskommunene er nå alle "kommuner". Det er derfor inntatt en bestemmelse i Kommunelovens §3.5 for kommuner som ønsker å vedta bystaus for sin kommune. Der sies det at en kommune med mer enn 5000 innb. "kan ta i bruk benevnelsen by dersom den har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse". Det er på den bakgrunn opp til kommunene selv å vedta bystatus for kommunen som helhet, eller som praksis har vist, for ett eller flere tettsteder i kommunen. Dette får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har bare betydning for markedsføringen og profileringen av byen, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.
Etter dette har Norge ved årsskiftet 2011/12 i alt 100 byer, 46 av disse var administrative byer (bykommuner) i 1995, mens 54 har vedtatt bystatus senere. Disse 54 nye byene gjelder antall tettsteder/kommuner som har gjort vedtak om bystatus etter 1995. Ettersom slikt vedtak i noen tilfeller gjelder flere tettsteder i kommunen, ligger tallet på nye byer noe høyere enn antall kommuner som har gjort vedtak om bystatus. Både de "tradisjonelle" og de "nye" byene er listet opp i nedstående tabell etter fylke.
Byene i Norge, pr. 07.10.2011
Listen omfatter bykommunene pr. 1995, og nye byer opprettet ved kommunalt egenvedtak siden (markert med asterisk/*).
Finnmark
- Alta*
- Hammerfest
- Honningsvåg*
- Kirkenes*
- Vadsø
- Vardø
Troms
- Finnsnes*
- Harstad
- Tromsø
Nordland
- Bodø
- Brønnøysund*
- Fauske*
- Leknes* (Vestvågøy kommune, bystatus 14. september 2002)
- Mo i Rana*
- Mosjøen*
- Narvik
- Sandnessjøen*
- Sortland*
- Stokmarknes*
- Svolvær*
Nord-Trøndelag
- Levanger*
- Namsos
- Nærøy (tettsted: Kolvereid)*
- Steinkjer
- Stjørdal*
- Verdalsøra*
Sør-Trøndelag
- Trondheim
- Brekstad*
Møre og Romsdal
- Fosnavåg*
- Kristiansund
- Molde
- Ulsteinvik*
- Ålesund
- Åndalsnes*
Sogn og Fjordane
- Flora
- Førde*
- Måløy*
Hordaland
- Bergen
- Stord*
- Odda*
Rogaland
- Bryne*
- Eigersund
- Haugesund
- Jørpeland*
- Kopervik*
- Sandnes
- Sauda*
- Skudeneshavn*
- Stavanger
- Åkrehamn*
Vest-Agder
- Flekkefjord
- Kristiansand
- Farsund
- Lyngdal*
- Mandal
Aust-Agder
- Arendal
- Grimstad
- Lillesand*
- Risør
- Tvedestrand*
Telemark
- Brevik*
- Kragerø*
- Langesund*
- Notodden
- Porsgrunn
- Rjukan*
- Skien
- Stathelle*
Vestfold
- Holmestrand
- Horten
- Larvik
- Sandefjord
- Stavern*
- Svelvik*
- Åsgårdstrand*
- Tønsberg
Buskerud
- Drammen
- Hokksund*
- Hønefoss/Ringerike (Hønefoss hadde bystatusen fram til 1964, da Ringerike ble resultatet av kommunesammenslåing.)
- Kongsberg
Oppland
- Fagernes*
- Gjøvik
- Lillehammer
- Otta*
Hedmark
- Elverum*
- Hamar
- Kongsvinger
- Brumunddal*
- Moelv*
Oslo
Akershus
- Drøbak*
- Lillestrøm*
- Sandvika (Bærum kommune, bystatus 4. juni 2003)*
- Ski (siden juni 2004)*
- Jessheim
Østfold
- Askim*
- Fredrikstad
- Halden
- Moss
- Mysen*
- Sarpsborg
Merknader til listen over byer i Norge
Røros
Røros blir tidvis regnet som by, men dette er feil, da Røros er å regne for bergstad. Fram til 1683 gjaldt bergordningen slik den var fastsatt i kurfyrstedømmet Sachsen. Bergordningen dannet grunnlaget for Berg-Ordinancen av 23. juni 1683. Konglige forordninger og bergprivilegier ble gjort gjeldende. Det ble skapt et eget samfunn, med sine egne spesielle lover, Bergstaden Røros. Røros kommune har vurdert bystatus, men kommet fram til det var mer unikt å være bergstad enn by. Bare Kongsberg og Røros kan kalle seg bergstad i Norge.
Honningsvåg
Honningsvåg er by til tross for at kommunen bare har 3.400 innbyggere. De var raskt ute med å erklære seg for by da det ble frislipp i 1996. I ettertid bestemte Stortinget at en by skal ligge i en kommune med minst 5.000 innbyggere. Men bestemmelsen har ikke tilbakevirkende kraft, dermed er Honningsvåg verdens nordligste by. Honningsvåg markedsfører seg imidlertid som "Byen ved Nordkapp" mens Hammerfest fortsatt får være alene om betegnelsen "Verdens nordligste by". Dette er et resultat av en gjensidig forståelse mellom Honningsvåg og Hammerfest.
Setermoen
Setermoen (Bardu kommune) har tidvis også blitt regnet som by, men det korrekte er at Setermoen omtales som "bygdeby". Kommunen er for liten (under 5.000 innbyggere) til å få bystatus.
Kilde:
Kommunal rapport/Tone Holmquist