Stranda, kommune i Møre og Romsdal fylke, på Sunnmøre, omfatter områdene omkring de indre delene av Storfjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden, og fjelltraktene omkring, i sørøst og sør til grensen mot henholdsvis Oppland og Sogn og Fjordane.
Stranda ble 1837 opprettet som kommune ved etableringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble 1892 delt ved utskilling av Stordal; etter denne delingen utgjorde Stranda 276 km2 og hadde 1521 innbyggere. Stranda fikk sine nåværende grenser 1965 ved en sammenslåing med Sunnylven.
Stranda grenser i nordøst til Stordal, i øst til Norddal, i sørøst til Skjåk i Oppland, i sør til Stryn og i sørvest til Hornindal, begge i Sogn og Fjordane, i vest til Ørsta og i nordvest til Sykkylven.
Natur
Berggrunnen i Stranda hører til grunnfjellet, men har en struktur som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonsk orogenese). Gneis av ulik typer er dominerende bergart. Enkelte steder er det mindre forekomster av mørkere (ultramafiske) dypbergarter, (blant annet sør for Stranda tettsted) og eklogitt (øverst i Strandadalen); det er likeledes forekomster av olivin; dette er bergarter som har trengt seg opp gjennom gneisdekkene eller blottlagt ved erosjon i disse dekkene.
Kommunen er preget av et alpint landskap med topper som i vest når 1691 moh. (Kvitegga i Strandas del av Sunnmørsalpene), i øst 1775 moh. (Blåfjellet øst for Geiranger, kommunens høyeste fjell), og med fjellsider som stuper bratt ned i fjorden fra 700–900 moh. i ytre del av kommunen og opp til 1500 moh. lengst inne. Utformingen av det kraftige relieffet i landskapet er et resultat av særlig fire forhold: de harde bergartene i grunnfjellet, strukturene i berggrunnen skapt av foldingen i kaledonsk tid, den senere tertiære landhevingen og ikke minst iserosjonen gjennom flere istider i de siste rundt 900 000 år.
Geirangerfjorden er en verdenskjent turistattraksjon som i 2005 ble oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Lavere land finnes i trange daler ved botnen av fjordene og i Strandadalen. 70 prosent av arealet ligger over 600 moh.
Bosetning
Bosetningen i Stranda viser en sterk konsentrasjon til tettstedet og administrasjonssenteret Stranda og i det gode jordbruksdistriktet i Strandadalen ovenfor. Her bor rundt 78 prosent av kommunens befolkning (2015). Det er relativt tett bosetning også i grenda Liabygda på østsiden av Storfjorden og i Geiranger innerst i Geirangerfjorden; begge steder med rundt 5 prosent av kommunens befolkning 2015. Resten av befolkningen, rundt 12 prosent, finner vi i Hellesylt og de korte dalene innenfor.
I 2014 bodde 69 prosent av Strandas befolkning i tettsteder; foruten Stranda gjelder dette Hellesylt i botnen av Sunnylvsfjorden. Til sammenligning bodde dette året 70 prosent av befolkningen i fylket som helhet i tettsteder.
Folketallet i kommunen viste jevn vekst fra krigen og frem til omkring 1970. Det lå stabilt på 1970-tallet, men viste noe nedgang på 1980-tallet. Fra rundt 1990 har folketallet stort sett vært stabilt, så også i tiårsperioden 2015-15 mot en vekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig for Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Jordbruket er i stor grad basert på melkeproduksjon og saue- og geitehold; Stranda har størst saue- og geitehold blant kommunen på Sunnmøre (2013). I de lune stedene ved fjorden dyrkes frukt. I 2014 var 4 prosent av Strandas arbeidsplasser i primærnæringene.
Stranda er først og fremst en industrikommune; 2014 var 34 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 46 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industriutviklingen begynte i 1907 med et kurvmøbelverksted. En rekke møbelfabrikker ble etter hvert etablert, og i 2013 utgjorde møbelindustrien 16 prosent av industrisysselsettingen. Viktigste bransje etter sysselsetting er imidlertid næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet Stranda (pizza) og Grilstad AS avd. Stranda (kjøttvarer)) med 71 prosent av industriens sysselsatte dette året. Ellers har kommunen mindre innslag av verkstedindustri (i alt 7 prosent hvorav metallvareindustri 4 prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (4 prosent).
Turisttrafikken har stor økonomisk betydning flere steder i kommunen, men særlig i Geiranger. Alpinanlegg på Strandafjellet.
Av Strandas bosatte yrkestakere hadde 2014 19 prosent arbeid i andre kommuner, i alt 8 prosent i nabokommunene Sykkylven, Ørsta, Norddal og Stordal og 3 prosent i Ålesund. Stranda har sammen med Sykkylven den laveste utpendlingen blant Sunnmørskommunene.
Samferdsel
Fv. 60 fra Ålesund går via Sykkylven gjennom Stranda og Hellesylt til Stryn og Byrkjelo i Sogn og Fjordane. Stranda tettsted har fergeforbindelse med Liabygda på østsiden av Storfjorden; derfra går Fv. 650 langs fjorden til Sjøholt i Ørskog med tilknytning til E 136 Ålesund–Dombås. Fra Hellesylt er det fergeforbindelse inn Geirangerfjorden til Geiranger.
Fra Geiranger går Fv. 63 i imponerende veianlegg opp de stupbratte dalsidene mot sørøst over fjellet til Grotli i Skjåk kommune i Oppland, likeledes opp den stupbratte fjordsiden på nordsiden av Geirangerfjorden (Ørneveien) og over fjellet til Eidsdal ved Norddalsfjorden. Fra Fv. 63 ved Djupvasshytta fører den private Nibbeveien til toppen av Dalsnibba (1476 moh.) med en storslått utsikt.
Offentlige institusjoner
Stranda svarer til sognene Stranda, Liabygda, Sunnylven og Geiranger i Austre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. Kommunen tilhører Stranda og Norddal lensmannsdistrikt i Sunnmøre politidistrikt og hører under Sunnmøre tingrett.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1986) har to spisse blå flanker mot en gull bakgrunn; illuderer fjord og fjell.
Navnet er bestemt form entall av strand.