Et isranddelta, eller et iskontaktdelta, er en glasifluvial avsetningsform med en horisontal toppflate som tilsvarer høyden av den marine grense. I tilfellene hvor breen lå like bak deltaet da det ble avsatt, vil man finne spor etter dette i form av en iskontaktside, også kalt iskontaktskråning. Hvis breer smelter raskt tilbake, vil smeltevannet ikke ha tid til å bygge opp et delta. For at et isranddelta skal kunne avsettes må breen derfor stå rolig og ha en relativt jevn tilførsel av smeltevann over en relativt lang tidsperiode.
Ifølge forskere vil et isranddelta ha den samme oppbygningen som et vanlig elvedelta, med topplag, skrålag og bunnlag, men med en kompleks indre struktur med lag som krysser og kutter hverandre. I tillegg er det ofte store variasjoner i kornstørrelse på materialet, særlig på proksimalsiden (den brenære siden). Dette har antagelig sammenheng med isavsmeltingen fra breen som gir breelvene varierende kompetanse, samt varierende tilførsel av materiale. Likevel er det sand, grus og små stein som er de mest vanlige kornstørrelsene i et isranddelta.
Kilder:
http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?art_id=682
http://www.ngu.no/Mareano/Kornstorrelse.html
http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-03/rapp199903-03.html#P681_51221
Sulebak (2007). Landformer og prosesser. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke