Sula (kommuneingress, våpen) (bilde)
Sula (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
Sula, kommune i Møre og Romsdal fylke, rett sør for Ålesund. Består av øya Sula (58 km2) og ellers noen småøyer i Borgundfjorden i nord. Sula er skilt fra Ålesund ved Heissafjorden/Borgundfjorden/Åsefjorden i nord og ytre del av Storfjorden i sør. I øst er Sula skilt fra Oksenøya i Ålesund ved det trange Vegsundet.
Sula var helt ny som kommune da den ble opprettet 1977 ved utskilling fra Ålesund. Sula hadde da vært en del av Ålesund siden 1968. Før 1968 utgjorde Sula søndre del av Borgund kommune, som dette året ble sammenslått med Ålesund. Øvrige del av den tidligere Borgund utgjør fortsatt en del av Ålesund kommune
Natur
Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsopprinnelse, men atskillig påvirket av den kaledonske fjellkjededannelse (kaledonske orogenese). Øya er berglendt, særlig i vestre del. Her finner en kommunens høyeste topp Vardane på Tverrfjellet (776 moh.). I sør er kysten bratt og forholdsvis rettlinjet; i nordøst er landskapet forholdsvis lavt og kysten sterkt innskåret. Utenfor kommunesenteret ligger noen småøyer. Det er fire naturreservat i kommunen, blant annet ved Djupvikvatnet–Klingrevatnet (våtmark) sørvest for Fiskarstranda.
Bosetning
På nordkysten av Sula ligger administrasjonssenteret Langevåg, som sammen med den sammenhengende tettbebyggelsen østover til Veibust har 94 prosent av kommunens befolkning (2014), og utgjør en del av Ålesund tettsted. Til sammenligning hadde fylket som helhet 2014 en tettstedsandel på 70 prosent. Vestre del av Sula er ubebodd, og bosettingen i sør er relativt sparsom. Småøyene i nord er med et par unntak ubebodde.
Kommunens folketall har vist klar vekst i hele etterkrigstiden, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig mot 1,0 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.
Næringsliv
Viktigste næring i Sula er - etter offentlig administrasjon og -tjenesteyting - industri med 20 prosent av kommunens arbeidsplasser, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Etter sysselsettingen er viktigste industribransje verkstedindustri (56 prosent av industriens sysselsatte 2013), særlig maskininstallasjon og -reparasjon og bygging av skip og boreplattformer. Andre viktige bransjer er næringsmiddel- (fiskeforedling) og tekstilindustri med henholdsvis 25 og 8 prosent. Industrien finner en i de fleste deler av tettbebyggelsen i Sula.
For øvrig merkes den høye andelen av arbeidsplassene i varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet i Sula, 20 prosent i 2014 mot 13 prosent i hele fylket. Bak den høye andelen ligger et stort og variert turisttilbud med blant annet et omfattende nett av turstier, frilufts- og idrettspark, ridesenter, mv.
En betydelig del av kommunens bosatte yrkestakere har arbeid utenfor kommunen, i 2014 gjaldt dette 56 prosent, de aller fleste i Ålesund (41 prosent) og de øvrige Sunnmørskommunene (7 prosent).
Samferdsel
Fv. 657 går fra Langevåg østover gjennom hele tettbebyggelsen på nordsiden av Sula til E 39 på Solavågseidet; E 39 fører videre over Vegsundet til Blindheimssskiftet på E 134 i Ålesund. Fra Solavågseidet fører E 39 sørover til Ørsta/Volda og Stryn i Nordfjord via ferge over Storfjorden (Solavågen-Festøy). Videre har Sula fergeforbindelse over Storfjorden (Sulafjorden) på Fv. 61 (Sulesund–Hareid); denne gir forbindelse sørover til Nordfjord langs en ytre trasé over de store øyene på Sunnmøre. Langevåg har hyppig båtforbindelse til Ålesund sentrum.
Offentlige institusjoner
Sula svarer til Sula sogn i Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme, Sula lensmannsdistrikt i Sunnmøre politidistrikt og hører under Sunnmøre tingrett.
Historikk og kultur
I Langevåg kommer lokalavisa Sulaposten ut. På Devold fabrikker, som på 1950-tallet hadde 850 ansatte og var blant de største tekstilbedriftene i Nord-Europa, er det bedriftsmuseum, Devoldmuseet, som viser bedriftens historie siden starten i 1853.
Langevåg kyrkje, som er sognekirke i Sula, er en kirke i mur fra 1948. Indre Sula kyrkje, som ligger ved Bjørkavågen like nordvest for Solavågseidet, er en arbeidskirke/menighetssenter i tre fra 1984.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1983) har et sølv skjoldhode med nedvendt spiss mot en blå bakgrunn; henspiller på kommunenavnet.
Navnet kommer trolig av norrønt Súla, 'kløft', noe delt, enten i fjellformasjon eller kystlinje, eller det kan bety 'søyle, stolpe eller støtte'.