Gangbergarter er intrusive, magmatiske bergarter som befinner seg i jordskorpen mellom dypbergarter og dagbergarter. De er dannet ved at smeltet steinmasse (magma) har størknet i tilførselsganger fra magmakammeret, som ender i et eventuelt utbruddssted på jordoverflaten. Når magma trenger seg oppover i jordskorpen, er det ofte i form av ganger. Magmaen kan ha blitt presset opp til jordoverflaten på grunn av høyere trykk i magmaen enn i sidebergartene og kan føre til vulkanutbrudd og til dannelse av dagbergarter. Ofte kan magma som er i likevekt (likt trykk) med sidebergartene bevege seg sidelengs i jordskorpa.
Gangbergarter er ofte finkornet langs kontakten til sidebergarten, men kan ha litt større mineralkorn i den sentrale gangen. I en ofiolitt kan nye ganger intrudere eksisterende ganger og danne gangkomplekser som består av inntil 100 % gangbergarter.
Gangbergartene kan inneholde store mineralkorn (fenokrystaller) som har krystallisert langsomt ut fra smelten mens den befant seg i dypet.
Diabas er et eksempel på en gangbergart hvor tilsvarende dypbergart er gabbro og tilsvarende dagbergart er basalt.