Grunnstoffenes periodesystem er en tabell hvor alle kjente kjemiske grunnstoffer er ordnet etter økende atomnummer. De syv horisontale radene i tabellen kalles perioder og de fjorten vertikale kolonnene kalles for grupper. Grunnstoffene i samme kolonne (gruppe) ligner på hverandre, og innen hver periode endrer grunnstoffenes egenskaper seg gradvis.
Tabellen gir på en enkel måte en systematisk oversikt over samtlige kjente grunnstoffer samt verdifulle opplysninger om deres innbyrdes likhet og ulikhet. Grunnstoffenes periodesystem er en bærebjelke i undervisningen i kjemi.
Grunnstoffene i gruppe 1 kalles alkalimetallene, i gruppe 2 jordalkalimetallene, i gruppe 15 pniktogenene, i gruppe 16 chalkogenene, i gruppe 17 halogenene og i gruppe 18 edelgassene. Gruppene 1, 2,13, 14, 15, 16, 17 og 18 kalles hovedgrupper. De øvrige gruppene ble tidligere kalt bigrupper, men grunnstoffene i gruppe fra og med 3 til og med 12 kalles nå innskuddsgrunnstoffer eller d-blokken.
Hver periode, bortsett fra den første, begynner med et alkalimetall, og alle avsluttes med en edelgass. Første periode inneholder bare hydrogen og helium. Hydrogen er vanskelig å plassere i en bestemt gruppe da det har noen egenskaper felles med alkalimetallene og andre med halogenene.
Annen og tredje periode inneholder hver 8 grunnstoffer (litium til neon og natrium til argon), fjerde og femte periode hver 18 grunnstoffer. Sjette periode inneholder 32 grunnstoffer, idet lantanoidene hører hjemme her.
Også syvende periode med actinoidene inneholder 32 grunnstoffer, men grunnstoff 113, 115, 117 og 118 har ennå ikke fått navn. IUPAC har i desember 2015 akseptert at disse har blitt oppdaget, opptagerne er utpekt, og de har blitt bedt om å foreslå navn på disse fire grunnstoffene. Sannsynligvis vil navnene derfor bli bestemt og offentligjort i løpet av 2016.
Historie
Oppdagelsen
Russeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev ordnet de 65 grunnstoffene som var kjent i 1869 i en tabell som ligner på dagens. Han brukte det han visste om grunnstoffene og deres kjemiske forbindelser og listet grunnstoffene etter økende atomvekt. Mendelejev hevdet at tre grunnstoffer manglet (gallium, germanium og scandium), og hans tabell fikk støtte, og ble kjent, da de tre ble funnet noen år etter.
Forhistorien
Tyskeren Julius Lothar Meyer publiserte en tabell omtrent samtidig med Mendelejev.
Andre kjemikere hadde vært inne på lignende tanker tidligere. Den første var den tyske kjemiker Johann Wolfgang Döbereiner som ordnet grunnstoffer med like kjemiske egenskaper i triader: (klor, brom, iod), (svovel, selen, tellur) og (kalsium, strontium, barium). En annen var engelske John Newlands (1837-98) som ordnet grunnstoffene i 11 grupper.
grunnstoffer opptaget etter 1869
I 1869 var ikke edelgassene oppdaget, og man visste heller ikke hvor mange grunnstoffer det kunne være blant de sjeldne jordarter. Men disse og alle andre grunnstoffer som har vært oppdaget eller fremstilt senere har alle latt seg innpasse i periodesystemet.
Forklaringen
Etter Henry Gwyn Jeffreys Moseleys røntgenspektroskopiske undersøkelser av grunnstoffene i 1913, ble rekkefølgen av grunnstoffene ordnet etter atomnummeret og ikke etter atomvekt. Fra atomteorien fikk man forklaringen på hvorfor grunnstoffene lot seg innpasse i et periodisk system: elektronkonfigurasjonen av de ytre elektronene i hver gruppe er den samme. Det forklarer hvorfor grunnstoffene i samme gruppe har lignende kjemiske egenskaper.
Når man går fra et grunnstoff til den neste i samme periode øker antall ytterelektroner med en. Det forklarer hvorfor grunnstoffenes egenskaper endrer seg systematisk bortover i en periode.
Dagens periodesystem
Periodesystemet kan fremstilles på mange måter, og mer enn 100 har vært foreslått. IUPAC publiserer et enkelt periodesystem og som stadig oppdateres. Her er grunnstoffene ordnet i 7 perioder og 18 grupper med lantanoider og actinoider skilt ut.
Tabellen gitt ovenfor er produsert av Store norske leksikon og kan lastes ned Last ned grunnstoffenes periodesystem i PDF-format.