Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 64
Denne versjonen ble publisert av Sten Lundbo 8. november 2016. Artikkelen endret 34 tegn fra forrige versjon.

Sandefjord, kommune i Vestfold fylke, mellom Tønsbergfjorden i øst, Goksjø i nordvest og Sandefjordsfjorden i sørvest. Mot vest grenser kommunen til Larvik. Bysenteret ligger innerst i Sandefjordsfjorden. Den nåværende kommunen ble opprettet 1968 ved at den tidligere Sandefjord kommune ble slått sammen med omegnskommunen Sandar.

Andebu, Stokke og Sandefjord kommuner har blitt enige om å slå seg sammen til Sandefjord kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017.

Berggrunnen er i hele kommunen Oslofeltets magmatiske bergarter. Det som imidlertid i første rekke karakteriserer landskapet, er de omfattende marine løsavsetningene som dekker berggrunnen. I den nordvestre delen av kommunen går det store raet i nordøstlig–sørvestlig retning og demmer opp blant annet Goksjø. Skjærgård utenfor kysten. Kommunen har sju naturvernområder: Napperødtjern (myr, sumpskog), Fokserød (bøkeskog), Langø, også med Stokke kommune (landskapsvernområde), Holtan (plantefredningsområde), Vøra (geologi), Strandvika (sumpskog) og Hemskilen, også i Larvik kommune (våtmark). Vøra naturminne er et svaberg med syenittpegmatittganger, som ble opprettet i 1984.

Praktisk talt hele området mellom Sandefjordsfjorden og E18, som følger toppen av det store raet, er bymessig bebygd. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet Sandefjord, som strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I perioden 2000-15 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 14,0 % for fylket som helhet. Administrasjonssenteret og tettstedet Sandefjord hadde 42 650 innbyggere i 2015. I Larvik kommune ligger en eksklave, Himberg, som hører til Sandefjord kommune

Sandefjord er en meget gammel havn og var ladested allerede i 1680. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier for byen. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis, og Sandefjord ble den førende hvalfangstby inntil norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene. "Southern Actor" er den eneste hvalbåten fra den moderne hvalfangstperioden som er i original stand. Den ble bygd i 1950 og har vært i Sandefjord siden 1989. Om sommeren er det mulig å gå ombord i båten, og det kan bestilles turer for grupper.

I 2014 var andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: transport og lagring 17,7 %, helse og sosialtjenester 16,4 %, industri 11,4 % og bygge- og anleggsvirksomhet 11,0 %.

Næringslivet domineres i dag av industri, forretningsvirksomhet og sjøfart. Viktigste industribransje er kjemisk industri. I byen drives atskillig rederivirksomhet, men havna har få skipsanløp. I havna er det et fiskemottak med tilhørende fiskeutsalg. Lenger ute ved fjorden ligger Vestfolds største private bedrift, malingfabrikken Jotun (Orkla), som ble etablert i 1926. Næringsområder finnes vest for byen, mellom Bugårdsparken (med en rekke idrettsanlegg, blant annet Jotunhallen) og E18.

Kommunen har betydelige jordbruksarealer. Jordbruket er særlig konsentrert om korndyrking og hagebruk samt storfe og hønsehold. Skogbruket betyr også en del. I alt ble det avvirket 17 026 m3 i 2014.

Det var i 2014 tilnærmet balanse mellom utpendling fra og innpendling til kommunen.

Sandefjords Blad som utkommer seks dager i uken, hadde i 2014 et opplag på 11 368.

Sandefjord har gode kommunikasjoner. Vestfoldbanen går gjennom bysenteret, og E18 krysser kommunen 3 km nordvest for bykjernen. Fv. 303 fører langs kysten til Tønsberg og Larvik, og Fv. 305 fører fra bysenteret til Natvallkrysset ved E18. Fv 305 går videre nordover til Andebu. Fv. 304 går fra Sandefjord til tettstedet Kvelde i Larvik kommune. I nordøst ligger Sandefjord lufthavn, Torp. Fra Torp går det direkte rutefly til 19 byer i ti europeiske land og fire byer i Norge. Fergeforbindelse med Strømstad. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.

Det er gjort tallrike funn fra bronsealder og vikingtid i kommunen. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 ved Gokstadhaugen like nordøst for sentrum og er nå plassert i Vikingskipshuset på Bygdøy. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park. Miljøskipet Gaia ble bygd som en fullskalakopi av Gokstadskipet i 1989–90. Det har base i Gaiahallen ved Huvikslippen. Det er to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg fra folkevandringstiden (rundt 500). Sandar kirke er en trekirke som ble bygd i 1792 på ruinene av en middelalderkirke fra 1200-tallet. Kirken er en de ca. 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

En moderne regulering av byens sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900 da kirke, skole og 55 hus brant ned. Fra den tid stammer sentrumsreguleringen med aksen fra jernbanestasjonen til hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn. I Badeparken lå det tidligere kurbadet. Her ligger Hvalfangstens hus og Rica Park Hotel, med småbåthavna utenfor. Sandefjord rådhus, med blant annet teater-, kino- og konsertsal, er fra 1975. På østsiden av Sandefjordsfjorden ligger byhavna og et større industriområde, hvor blant annet Framnæs Mek. Værksted lå (nedlagt 1987). Her ble skoleskipet Christian Radich bygd. Hvalfangstmuseet er Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst. Bymuseet og sjøfartsmuseet holder til i fredete bygg fra henholdsvis slutten av 1700-tallet og fra 1830. Sandefjord kirke er en langkirke i tegl fra 1903, tegnet av Carl Michalsen med altertavle av Dagfin Werenskiold (1963).

Kystlinjen langs Sandefjordsfjorden, Mefjorden og Lahellefjorden, som er ca. 83 km lang, er et populært friluftsområde. Den samlete kystlinje er 196 km, inkludert 64 km på 116 øyer. I kommunen er det ca. 2150 hytter. De to halvøyene mellom Sandefjordsfjorden og Tønsbergfjorden (Østerøya og Vesterøya, delt av Mefjorden) har både små gårdsbruk, boligbebyggelse og feriehus.

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger og folkehøyskole.

Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Sandefjord tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg.

Sandefjord kommune tilsvarer de firesoknene Bugården, Sandar, Sandefjord og Vesterøy i Sandefjord prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandefjord kommune (per 2016) inndelt i 11 delområder med til sammen 121 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Kommunevåpenet (godkjent 1914) har en svart hval over et svart vikingskip med rødt og sølv seil mot en gull bakgrunn; gjenspeiler hvalfangst og vikingskipfunn.

Om navnet, se Sandar.