Ine Marie Wilmann er en norsk skuespiller, utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (treårig skuespillerutdanning, fulgt av ett påbygningsår, uteksaminert 2011). I 2015 mottok hun Amandaprisen i klassen for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Charlotte i De nærmeste, og året etter fikk hun TV-prisen Gullruten for rollen som Vårin i Det tredje øyet.
Etter endt utdanning har Wilmann hatt oppdrag for Teatret Vårt, som Elis i Blindpassasjer (2011), Riksteatret, der hun har spilt Kitty i Anna Karenina og Hilde Wangel i Ibsens Fruen fra havet (begge 2012), Trøndelag Teater, med rollen som Aricia i Jean Racines Fedra (2013), Den Nationale Scene, der hun spilte tittelrollen i Anne Franks dagbok (2013), og Oslo Nye Teater, i Peter M. Floyds Fravær (2015) og i Sibylle Berg-monologen Og nå: Verden (2016).
Sammen med dramatiker Sara Li Stensrud skapte hun forestillingen Lykkelig til mine dagers ende (vist på Black Box Teater 2012). Ine Marie Wilmann er medlem av frigruppen Fjerdeklasses Produksjoner, og har blant annet deltatt i gruppens produksjoner Ett år etter (2012), En midtsommernattsdrøm (2016, i samarbeid med Riksteatret og Oslo Nye Teater) og Det enkleste er pistol 2016 (2016).
Wilmann har hatt roller i TV-seriene Størst av alt (2007) og Det tredje øyet (2014-2016).