Erik 12 Magnusson, eldste sønn av den norsk-svenske kong Magnus Eriksson og dronning Blanka.
Erik ble i 1344 hyllet som svensk tronfølger etter at den yngre broren, Håkon, var blitt hyllet som norsk arvekonge. Erik stod tolv år senere formelt i spissen for et opprør av svenske stormenn mot kong Magnus som følge av kongens favorisering av hertug Bengt Algotsson i riksstyringen. Ved et forlik i 1357 ble Magnus nødt til å dele riket med Erik, som også fikk rett til kongsnavnet. Striden fortsatte imidlertid etter at kong Magnus hadde fått hjelp fra Norge og fra Danmark.
Erik døde i 1359 av pest, sammen med sin dronning Beatrix av Brandenburg. Ryktene om at kongeparet ble forgiftet, synes å ha lite for seg.