Alexander Bugge var en norsk historiker. Bugge ble dr.philos. i 1899, og var professor ved Universitetet i Kristiania i perioden 1903–12. Han var hovedsakelig opptatt av norsk middelalderhistorie.
Ved de tre avhandlingene Handelen mellem England og Norge indtil begyndelsen af det 15. aarhundrede (1896), Gotlændingernes handel paa England og Norge omkring 1300 (1898) og Studier over de norske byers selvstyre og handel før hanseaternes tid (1899), klarla Bugge en rekke problemer i norsk middelalderhistorie. Han hevdet, i motsetning til de fleste andre av tidens historikere, at det i de største norske byene på 1200-tallet og rundt 1300 fantes en borgerlig klasse av storkjøpmenn og redere som drev utenrikshandel.
Senere utfoldet Bugge et rikt forfatterskap, med blant annet Vikingerne (2 bind) i Aschehougs Norges Historie (1904–06), og bidrag til Den norske sjøfarts historie (6 bind, 1923–51) og den populære Illustrert verdenshistorie for hjemmet (9 bind, 1920–29), hvor hans sjeldne evner som stilist kom til uttrykk. Bugge skrev også Den norske trælasthandels historie (2 bind, 1925). Videre nedla Bugge et stort arbeid for å finne nye kilder til norsk historie i utenlandske arkiver.
Alexander Bugge var sønn av Sophus Bugge.