Avskrekking er i militær strategi en betegnelse på en troverdig evne til å gjengjelde et angrep med så stor kraft at omkostningene ved å angripe, sett med angriperens øyne, åpenbart ikke står i forhold til gevinsten, slik at han velger å avstå fra angrepet.
Atomvåpen og den kalde krigen
Under den kalde krigen var avskrekking med atomvåpen et hovedelement i USAs og NATOs militærstrategi. Sovjetunionen skulle avskrekkes fra å angripe med konvensjonelle våpen ved hjelp av en troverdig evne til å svare med et ødeleggende motangrep med atomvåpen i henhold til doktrinen om massiv gjengjeldelse, Massive Retaliation.
Etter at Sovjetunionen utviklet atomvåpen som kunne nå USA, skulle Moskva avskrekkes fra å gjengjelde et atomangrep ved hjelp av en troverdig evne til å møte ethvert atomangrep med et fullstendig ødeleggende motangrep, i henhold til doktrinen om gjensidig sikker ødeleggelse, Mutually Assured Destruction, MAD.
Partenes evne til gjensidig ødeleggelse førte til at USA fra 1961 introduserte doktrinen om fleksibelt svar, Flexible Response, evne til å møte et konvensjonelt angrep både med konvensjonelle våpen og med taktiskeatomvåpen for å ha flere mulige handlemåter til disposisjon i en krisesituasjon. For at evnen til fleksibelt svar skal være troverdig forutsetter det en troverdig evne til å svare på ethvert angrep på samme eller høyere nivå, såkalt opptrappingsdominans.
Troverdig evne til avskrekking med atomvåpen forutsetter at man beskytter evnen til gjengjeldelse, enten ved å kunne levere et motangrep før egne våpen er blitt ødelagt, eller ved å sikre evnen til et kjernefysisk annenslag. Evne til gjengjeldelse kan sikres ved å ha atomvåpen på høy beredskap og annenslagsevnen kan sikres ved å kunne levere atomvåpen både fra utskytere på bakken, fra fly og fra fartøyer. Spesielt undervannsbåter med atomvåpen er ansett for å være så vanskelige å oppdage og ødelegge i tide før de har fått avfyrt våpnene sine, at de utgjør en sikker annenslagsevne.
Norsk forsvarsstrategi
Avskrekking har også en sentral plass i Norges forsvarsstrategi. Hovedelementet i den norske avskrekkingsstrategien er Norges allianse med USA i NATO.
Det norske forsvarets evne til avskrekking består først og fremst av en troverdig evne til å etablere en stridssituasjon med et nivå og varighet som gjør at et angrep på Norge med stor grad av sannsynlighet vil medføre krig med USA.
Litteratur
- Brodie, Bernard: “Strategy in the Missile Age”, Princeton: Princeton University Press, 1959
- Børresen, Jacob, Gullow Gjeseth, Rolf Tamnes: "Allianseforsvar i endring 1970 - 2000 - Norsk forsvarshistorie bind 5", Eide forlag, Bergen 2004
- Gaddis, John Lewis: “Strategies of Containment – a Critical Appraisal of Post-war American National Security”, Oxford University Press 1982
- Gaddis, John Lewis: "We now know - Rethinking Cold War History", Oxford University Press 1997
- Schelling, Thomas: “The Strategy og Conflict”, Harvard University 1960
- Schelling, Thomas: “Arms and Influence”, Yale University 1966
- Skogrand, Kjetil: "Alliert i krig og fred 1940 - 1970 - Norsk forsvarshistorie bind 4", Eide forlag, Bergen 2004