Walt Disney, filmprodusent fra USA, uten sammenlikning det største navnet i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 29 Oscar-priser.
Første forsøk
Disney sluttet tidlig selv å tegne og regissere; i stedet konsentrerte han seg om produsentrollen. I kraft av denne var han selskapets økonomiske og kunstneriske leder, og fungerte som dets profil utad. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og fjernsynsprogrammer.
Disney gjorde sine første forsøk med tegnefilm i Kansas City rundt 1920. Sammen med Ub Iwerks, hans viktigste samarbeidspartner gjennom mesteparten av karrieren, laget han seks satiriske tegnefilmer under fellestittelen Laugh-O-Grams (1922–23), som de solgte til en lokal kino. Blant samarbeidspartnerne i Kansas City var også Hugh Harman og Rudolf Ising, som senere la grunnlaget for animasjonsfilmavdelingene hos både Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer.
Til Hollywood
Disney og staben hans flyttet til Hollywood i 1923. Sammen med broren Roy, som forble Disneys forretningspartner gjennom hele karrieren, bygde han opp selskapet Walt Disney Productions. Med Iwerks' hjelp laget de filmserien Alice in Cartoonland hvor de kombinerte tegnefilm med en realfilmet Alice i hovedrollen. Figuren Oswald the Rabbit debuterte i 1927, men Disney måtte gi fra seg rettighetene til Charles Mintz. Gjennombruddet kom med Steamboat Willie (1928) med blant andre Mickey Mouse (Mikke Mus), en av de første tegnefilmene med lyd og den første som synkroniserte lyd og bilde på en tilfredsstillende måte. Mikke debuterte tidligere samme år i Plane Crazy.
Parallelt med Mickey-filmene produserte Disney en serie filmer under fellestittelen Silly Symphonies, innledet med Skeleton Dance (1929). Flowers and Trees (1932) var den første film overhodet i tre-farget Technicolor. Three Little Pigs (Tre små griser, 1933) var et langt skritt i retning av å gi tegnefilmfigurer ulik personlighet, den gjorde også tittelmelodien Who is Afraid of the Big Bad Wolf til en slager. The Old Mill (Den gamle møllen, 1937) innførte multiplankameraet, en oppfinnelse av Iwerks som gjorde det mulig å skape tredimensjonal virkning i det ellers todimensjonale tegnefilmmediet.
Med Silly Symphonies vant Disney samtlige tegnefilm-Oscars 1932–39. Han hadde også stor suksess med filmene om Pluto (debut i The Chain Gang, 1930), Goofy (norsk Langbein, debut i Mickey's Revue, 1932), Donald Duck (debut i The Wise Little Hen, 1934) og senere også Chip'n'Dale (norsk Snipp og Snapp, debut i Private Pluto, 1943).
Utvider formatet
I denne eksperimenterende tiden utviklet Disney-studioet arbeidsrutiner slik de fortsatt praktiseres av tegnefilmstudioer verden over, blant annet med bruk av bildemanus. Filmene ble stadig mer teknisk fullkomne og realistiske i form og innhold. Som perfeksjonist ønsket Disney å utvide tegnefilmformatet til helaftensfilm.
Den første i så måte, var Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dvergene) med premiere julen 1937. Den ble fulgt opp av Pinocchio (1940), som av mange regnes som den teknisk beste tegnefilmen som noen gang er laget. Fantasia (1940) var et storslagent eksperiment der Disneytegnerne laget visualiseringer av kjente klassiske musikkstykker. Filmen fikk først i slutten av 1960-årene den oppmerksomheten den fortjente.
Krigen rammer bransjen
Med Dumbo (1941) og Bambi (1942) var det slutt på den kreative storhetstiden til Disney, og krigen gjorde at selskapet mistet viktige europeiske markeder. Fantasia ble en økonomisk fiasko, og Disney mistet mange av sine beste medarbeidere under en streik i 1941. Rundt 1000 ansatte hadde arbeidet i studioet under produksjonen av Snow White.
Produksjonen av kortfilmer med Donald, Mikke og andre karakterer fortsatte med drøyt 15 filmer i året til rundt 1955, da den avtok kraftig. Langfilmproduksjonen i 1940-årene bestod av en rekke sammensatte helaftensprogrammer som på ingen måte har oppnådd samme popularitet som de tidlige klassikerne. Med Cinderella (Askepott, 1950) vendte Disney tilbake til sitt klassiske format, og den ble fulgt opp av en rekke kinosuksesser. The Jungle Book (Jungelboken, 1967) var den siste tegnefilmen som ble produsert mens Disney levde.
Spillefilmens inntog
Etter krigen tok Disney også opp produksjon av dokumentar- og spillefilmer. Naturfilmserien True-Life Adventures (Eventyr fra virkeligheten) omfattet kortfilmer fra Seal Island (Seløya, 1948) og Beaver Valley (Beverdalen, 1950), samt langfilmene The Living Desert (Den levende ørken, 1953), The Vanishing Prairie (Den store prærien, 1954) og The African Lion (Den afrikanske løven, 1955).
Spillefilmproduksjonen begynte med Treasure Island (Skatten på Sjørøverøya, 1950), senere fulgt opp av titler som 20 000 Leagues under the Sea (En verdensomseiling under havet, 1954) og The Absent-Minded Professor (Høyere og høyere, professor, 1961). Mary Poppins (1964), en musikal med tegnede sekvenser med Julie Andrews i hovedrollen, var til da konsernets største spillefilmsuksess.
I Skandinavia er mange av Disney-figurene minst like kjent som tegneseriefigurer som tegnefilmfigurer. Dette skyldes den sterke posisjonen tegneserieheftet Donald Duck & Co har hatt siden det kom ut første gang i Norge i 1948. Med unntak av de aller første avistegneseriene om Mikke Mus fra 1930, var ikke Walt Disney særlig involvert i denne tegneserieproduksjonen. Carl Barks og Al Taliaferro var de viktigste skaperne av henholdsvis de lange seriene som ble publisert i egne tegneseriehefter og de korte Donald-tegneseriene som gikk i avisene.
Disney forstod tidlig hvilke muligheter som lå i TV-mediet, og serien The Mickey Mouse Club, som hadde premiere på ABC i november 1955, var den største satsingen på barne-TV i USA til da. I 1955 åpnet han Disneyland i Anaheim, California, en fornøyelsespark som ble en stor suksess.
Om studioets virksomhet etter Walt Disneys død, se Disney Company.
Langfilmer med animasjon fra Disney-selskapet
| År | Tittel | Filmtype |
|---|---|---|
| 1937 | Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dverger) | tegnefilm |
| 1940 | Pinocchio | tegnefilm |
| 1940 | Fantasia | 8 tegnefilmer; også realfilm |
| 1941 | The Reluctant Dragon (Den fredsommelige dragen) | 5 tegnefilmer; også realfilm |
| 1941 | Dumbo | tegnefilm |
| 1942 | Bambi | tegnefilm |
| 1943 | Saludos Amigos | 4 tegnefilmer |
| 1943 | Victory Through Air Power | også realfilm |
| 1945 | The Three Caballeros | 3 tegnefilmer; også realfilm |
| 1946 | Make Mine Music (Spill for meg) | 10 tegnefilmer |
| 1946 | Song of the South | også realfilm |
| 1947 | Fun and Fancy Free | 2 tegnefilmer; også realfilm |
| 1948 | Melody Time | 7 tegnefilmer |
| 1949 | So Dear to My Heart | hovedsakelig realfilm |
| 1949 | Ichabod and Mr Toad | 2 tegnefilmer |
| 1950 | Cinderella (Askepott) | tegnefilm |
| 1951 | Alice in Wonderland (Alice i eventyrland) | tegnefilm |
| 1953 | Peter Pan | tegnefilm |
| 1955 | Lady and the Tramp (Lady og landstrykeren) | tegnefilm |
| 1959 | Sleeping Beauty (Tornerose) | tegnefilm |
| 1961 | One Hundred and One Dalmatians (Sjarmør i pels) | tegnefilm |
| 1963 | The Sword in the Stone (Sverdet i stenen) | tegnefilm |
| 1964 | Mary Poppins | hovedsakelig realfilm |
| 1967 | The Jungle Book (Jungelboken) | tegnefilm |
| 1970 | The Aristocats (Aristokattene) | tegnefilm |
| 1971 | Bedknobs and Broomsticks (Hokus, pokus, kosteskaft) | tegnefilm og realfilm |
| 1973 | Robin Hood | tegnefilm |
| 1977 | The Rescuers (Bernard og Bianca) | tegnefilm |
| 1977 | Pete's Dragon (Peter og draken Elliott) | tegnefilm og realfilm |
| 1981 | The Fox and the Hound (To gode venner –Tod og Copper) | tegnefilm |
| 1985 | The Black Cauldron | tegnefilm |
| 1986 | The Great Mouse Detective (Mesterdetektiven Basil Mus) | tegnefilm |
| 1988 | Oliver and Company (Oliver og gjengen) | tegnefilm |
| 1988 | Who Framed Roger Rabbit? (Hvem lurte Roger Rabbit?) | tegnefilm og realfilm |
| 1989 | The Little Mermaid (Den lille havfruen) | tegnefilm |
| 1990 | The Rescuers Down Under (Bernard og Bianca i Australia) | tegnefilm |
| 1991 | Beauty and the Beast (Skjønnheten og udyret) | tegnefilm |
| 1992 | Aladdin | tegnefilm |
| 1993 | The Nightmare Before Christmas (Et førjulsmareritt) | dukkefilm |
| 1994 | The Lion King (Løvenes konge) | tegnefilm |
| 1995 | Pocahontas | tegnefilm |
| 1995 | Toy Story | dataanimert film |
| 1998 | A Bug's Life (Småkryp) | dataanimert film |
| 1999 | Toy Story 2 | dataanimert film |
| 2001 | Monsters, Inc. (Monsterbedriften) | dataanimert film |
| 2003 | Finding Nemo (Oppdrag Nemo) | dataanimert film |
| 2003 | Brother Bear (Min bror bjørnen) | dataanimert film |
| 2004 | Home on the Range (Q-gjengen) | dataanimert film |
| 2004 | The Incredibles (De Utrolige) | dataanimert film |
| 2005 | Chicken Little | dataanimert film |
| 2006 | Cars | dataanimert film |
| 2007 | Ratatouille | dataanimert film |
| 2008 | WALL-E | dataanimert film og realfilm |
Tabellen omfatter kinolanserte langfilmer som inneholder animasjon og som er produsert av eller med medvirkning fra Walt Disney-selskapet.
Litteratur
- Allan, Robin: Walt Disney and Europe: European influences on the animated feature films of Walt Disney, 1999, isbn 1-86462-040-4, Finn boken
- Finch, Christopher: The art of Walt Disney: from Mickey Mouse to the Magic Kingdoms, new ed., 1995, isbn 0-8109-1962-1, Finn boken
- Grant, John: Encyclopedia of Walt Disney's animated characters, 3rd ed., 1998
- Schickel, Richard: The Disney version: the life, times, art, and commerce of Walt Disney, rev. ed., 1985, isbn 0-671-54714-3, Finn boken
- Smith, Dave: Disney A to Z: the official encyclopedia, 1996, Finn boken
- Thomas, Bob: Walt Disney: mannen som ble en legende, 1978, isbn 82-7001-364-1, Finn boken
- Thomas, Frank & Ollie Johnston: The illusion of life: Disney animation, 1st Hyperion ed., 1995, isbn 0-7868-6070-7, Finn boken
- Watts, S.: The Magic Kingdom: W.D. and the American way of life, 1997, isbn 0-8262-1379-0, Finn boken