gen

Dette endringsforslaget ble sendt inn av Abera Sinnathamby 2. november 2017.Forslaget ble avvist av Lene Martinsen 14. november 2017 , med følgende begrunnelse: «Jeg kan ikke se at det har blitt gjort noen endringer i artikkelteksten. Hvis jeg tar feil, vær snill å send et nytt forbedringsforslag der det kommer tydelig fram hva du synes bør endres. Takk for at du leser artikkelen.».

Gen, arveanlegg, avsnitt eller del av et kromosoms nukleinsyre; styrer funksjonene i alle celler. I cellekjernen ligger den genetiske informasjon kodet i rekkefølgen av basene i nukleinsyren.

I de fleste celler er det totale arvematerialet ett eller flere DNA-molekyler (RNA-molekyler for enkelte virus). Et gen er det avsnittet av DNA-molekylet, med tilhørende regulatorområde (promotor), som koder for (og dermed styrer) syntesen av en funksjonell enhet. Som regel er denne funksjonelle enheten et polypeptid (kjede av aminosyrer). Et protein består av ett eller flere polypeptider der den romlige struktur og funksjonen er bestemt av aminosyrerekkefølgen. Til hvert polypeptid svarer i DNA et gen som gir informasjon om antallet og rekkefølgen av aminosyrene. Eksempelvis har tarmbakterien Escherichia coli ett DNA-molekyl med 4,7 millioner basepar som gir informasjon til biosyntesen av ca. 4000 forskjellige polypeptider, hvert med gjennomsnittlig ca. 400 aminosyrer. Det finnes også gener som koder for transport-RNA og ribosom-RNA.

Se DNA, genetisk kode, genetikk, genregulering, genteknologi og nukleinsyrer.

Betegnelsen

Betegnelsen ble først brukt 1909 av den danske arvelighetsforsker W. Johannsen.