Hashemittene er en arabisk høvdingætt som stadig spiller en viktig rolle i Midtøsten. Kong Abudllah II av Jordan er det fremste nålevende medlem av familien. Tidligere har medlemmer av familien styrt Irak, vært proklamert som konge av Syria og vært overhode for Hedsjas-regionen da denne var en del av Det osmanske riket.
Slektshistorie
Hashemitt-familien henter mye av sin legitimitet ved at den tilhører Quraish- (Quaraysh-)stammen, den samme slekt som profeten Muhammad tilhørte. Slekten hevder også å kunne spore sine røtter helt tilbake til profeten Abraham. Navnet stammer fra Hashim (Hashem) ibn abd al-Manaf, et barnebarn av høvdingen Qusai og bestefar til profeten Muhammad.
I det 6. århundre ble Qusain bin Kilab den første hashemittiske leder som tok makten i den hellige byen Mekka. Også det abassidiske kalifatet tilhørte den hashemittiske ætten. Fra 900-tallet til 1924 var ætten beskyttere av Mekka og de hellige steder i Hedsjas.
Det arabiske opprøret og kongedømmene
Da det arabiske opprøret mot Det osmanske riket brøyt ut i 1916, det vil si under første verdenskrig, var dette ledet av Hashemitt-familien. De sentrale lederskikkelsene var da familieoverhodet og sharif av Mekka, Hussein ibn Ali, samt hans to sønner – Feisal og Abdullah.
Feisal ble først proklamert som konge av Syria i 1920, men Frankrike utviste ham herfra og fra 1921 ble han konge av Irak. Abullah ble først emir av Transjordan, og da landet ble uavhengig i 1946 ble han konge. Fra 1921 til 1958 var derfor to land i Midtøsten styrt av Hashemitt-konger
Kongehusene i Irak var styrt av hashemitter fram til 1958 da et militærkupp endte kongedømmet og proklamerte etableringen av den irakiske republikk. Kong Feissal II ble da henrettet. I Jordan styrer hashemittfamilien fortsatt. Landets fulle og formelle navn er Det hashemittiske kongedømmet Jordan. Dynastiet i Jordan ble grunnlagt av kong Abdullah 1, og videreført til dagens kong Abdullah 2.