Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge. Ifølge ZenithOptimedias estimat vil det i 2016 bli brukt 536 milliarder dollar i verden på reklame.
Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) av 16. juni 1972. I Norge er det forbud mot reklame for produkter som alkohol og tobakk, og forbud mot TV-reklame rettet mot barn.
- Se også markedsføring, markedskommunikasjon, reklamekampanje, innholdsmarkedsføring, reklamebyrå og eventmarkedsføring.
Former for reklame
Det skilles mellom overtalende reklame og informativ reklame. Mens overtalende reklame gjerne tar i bruk dramatiserende grafiske eller visuelle effekter med sikte på å påvirke folks holdninger eller atferd, kjennetegnes informativ reklame ved saklig og nøytral informasjon om produktet og dets egenskaper. Ofte kan det likevel være vanskelig å skille mellom informativ og påvirkende reklame, fordi målet for begge er å endre målgruppens atferd. Selv der reklamebudskapet gir inntrykk av å være saklig og nøytralt, kan valg av ord, formuleringer og grafiske virkemidler gjøre at budskapet likevel får en følelsesmessig appell som påvirker mottakerne.
Den vanligste formen for reklame er annonsering på internett og TV, i avis og andre trykte medier (ukeblad, magasiner og fagblad). TV regnes for å være det mest emosjonelle reklamemediet. Ved siden av TV (TV-spot og betalt sponsorplass til logo og firmanavn) er reklame på internett mest brukt. Ifølge tall fra Medienorge kjøpte annonsørene annonseplass for over 9 milliarder i 2015. Noen av Norges største annonsører er Elkjøp, Lilleborg, Norgesgruppen, Orkla, Tine og XXL.
Internettreklame
Internettreklame er den reklamekanalen som vokser mest. Den var i 2015 nest størst i Norge, etter TV, med en omsetning på over 2,6 milliarder kroner. De teknologiske mulighetene er mange, for eksempel bannerannonser med lyd eller filmsnutter, mens annonser på «finn.no» minner mer om de tradisjonelle rubrikkannonsene i avisen. Internettsreklamens største fordel er at den kan spisses mot svært smale målgrupper og at den kan måles umiddelbart og dermed justeres fortløpende for å gi optimal effekt. Internettreklamen kan plasseres på egne kontoer på Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram eller annet, eller som annonser i feeden.
Reklamefilm
Reklamefilm er film som har til hensikt å skape oppmerksomhet, vekke interesse for og informere om en idé, tjeneste, et produkt eller logo/varemerke. Hensikten kan være oppbygging og vedlikehold av merkevarers image og appell (der hyppige påminnelser er et viktig virkemiddel). Reklamefilm brukes også av ideelle organisasjoner, institusjoner og offentlige etater i forbindelse med holdningskampanjer. En reklamefilm kan også være en forsmak på kommende spillefilmer (trailer).
I likhet med en TV-spot kan det dreie seg om korte filmsnutter sammensatt av interessevekkende utklipp. Selv om hver av glimtene er så korte at de knapt kan oppfattes, vil de likevel kunne ha en reklameeffekt. For eksempel gjør subliminal persepsjon (ubevisst sansing av informasjon) at bilder som vises så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, likevel kan synes å ha innvirkning på en persons opplevelse, persepsjon, holdninger og atferd.
Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV2s kåring Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier; her har norske reklamefilmprodusenter hevdet seg svært godt.
- Se også reklamefilm.
Indirekte reklame
Indirekte reklameer reklame som kanaliseres via mellomledd. Det kan være reklame i form av logo/merkenavn på et klesplagg (for eksempel T-skjorte) som folk går med, eller en idrettskjendis som sørger for at reklame for en sponsor blir vist på skjermen i en sportssending. Det kan også være tilfeller der en ser at en kjent skuespiller (og rollemodell) viser sitt armbåndsur eller sin mobiltelefon i en spillefilm eller et underholdningsprogram på TV. Dette kalles produktplassering.
Bruk av opinionsleder som mellomledd bygger på en antagelse om at forbrukere kan være engstelige for å være blant de første til å adoptere et nytt produkt på markedet. Følgelig vil annonsøren først rette reklamebudskapet til personer med innflytelse i målgruppen i håp om at vedkommende kan påvirke sin omgangskrets og at andre dermed vil følge etter.
Blogger
Blogger brukes også som kommersielle kanaler, enten som egen blogg for den spesifikke annonsør eller indirekte via en blogger som bedriver produktomtale eller -plassering. Mange bloggere oppgir ikke at de får betalt for produktomtale eller -plassering, i konflikt med pressens Vær varsom-plakat.
Innholdsmarkedsføring
Innholdsmarkedsføring er når mediene selv eller reklamebyråer skriver artikler og annet på oppdrag fra en annonsør. Utseendet på innholdsmarkedsføring skiller seg lite fra mediets redaksjonelle innhold for øvrig, og har blitt sterkt kritisert på grunn av dette. Vær varsom-plakaten sier i punkt 2.6 at det skal være klart skille mellom reklame og journalistikk.
PR
PR, fra engelsk public relations, utføres vanligvis av PR-byråer eller annonsørens PR- eller markedsføringsavdeling, og har til hensikt å få redaksjonell plass, fordi redaksjonelt stoff i utgangspunktet har høyere troverdighet enn reklame. Resultater fra en markedsundersøkelse blir eksempelvis ofte brukt som PR-stoff.
Noen eksempler på øvrige former for reklame: Brosjyrer og lignende trykksaker, reklame på busser, drosjer og husvegger, DVD/Blueray og direkte markedsføring som e-postreklame (spam), postordrekataloger, adressert og uadressert reklame i posten, vedlegg i avis og andre trykte medier, reklame via SMS og telefon og annonser på internett, for eksempel i sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram.
Mediebruk i hele tusen:
| Mediegruppe: | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Internett | 2 985 084 | 2 652 107 |
| TV | 3 506 982 | 3 401 334 |
| Radio | 383 002 | 405 182 |
| Kino | 92 164 | 63 008 |
| Utendørs/plakat | 447 468 | 407 854 |
| Dagspresse | 730 132 | 944 152 |
| Fagpresse | 29 396 | 33 730 |
| DM | 789 764 | 935 973 |
| Andre medier | 75 969 | 107 686 |
Kilde: Mediebyråforeningen