Arkimedes var en gresk vitenskapsmann som regnes for en av antikkens viktigste vitenskapspersoner. Han var matematiker, fysiker og oppfinner, og er aller mest kjent for oppdagelsen av arkimedesloven.
Biografi
Arkimedes var født i Siracusa på Sicilia. Trolig var han en slektning av kongehuset. En tid studerte han i Alexandria, men størstedelen av sitt liv bodde han i hjembyen, opptatt av matematiske og fysiske studier.
Da byen falt for romerne og ble plyndret, ble Arkimedes drept av en romersk soldat. Etter tradisjonen forsøkte han i siste øyeblikk å beskytte sine matematiske tegninger i sanden og ropte: «Trå ikke på mine sirkler!». Den romerske general Marcellus lot ham begrave med store æresbevisninger.
Betydning
Arkimedes var særlig kjent for en rekke maskiner og apparater som han oppfant, blant annet Arkimedes' skrue (se bilde), en mekanisme for å løfte vann. Da hjembyen Siracusa ble beleiret av romerne, lyktes det byen å holde ut i nesten tre år ved hjelp av krigsmaskiner konstruert av Arkimedes.
Mange av Arkimedes' verker er gått tapt, men en hel del av dem er blitt bevart gjennom arabiske oversettelser. I 1906 fant den danske filologen Johan Ludvig Heiberg (1854–1928) i Konstantinopel et gresk matematisk manuskript som var overskrevet med bønner på latin som en palimpsest. Dette var Arkimedes’ «Metoden for mekaniske satser», et brev som Arkimedes krev til sin venn Eratosthenes hvor han gjorde rede for hvordan han hadde funnet frem til flere av sine resultater. Arkimedes’ palimpsest befinner seg i dag i Walters Art Museum i Baltimore, U.S.A. Computeranalyser har funnet frem til flere detaljer om den originale greske teksten.
Som matematiker var Arkimedes utvilsomt oldtidens største. I verket Sandregningen gir han en beregning av antallet av sandkorn som Jorden kan inneholde. I praksis legger han her frem en metode for å uttrykke vilkårlig store tall.
Ved å bruke innskrevne og omskrevne regulære polygoner fant han at tallet π måtte ligge mellom verdiene 31/7 og 310/71. Han gav tilnærmingsformler for volum og overflate av en kule, bestemte arealet av parabelsegmenter, og ved hjelp av metoder som er nær beslektet med integralregningen, fant han andre arealer og volumer.
En rekke fyndord, foruten det ovennevnte, er tillagt Arkimedes. Han studerte vektstangprinsippet i mekanikken og uttalte: «Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte Jorden». Han gav loven for legemers oppdrift i væsker (arkimedesloven), og brukte den til å bestemme andelene av gull og sølv i kong Hierons krone. Etter tradisjonen fikk han ideen mens han satt i badekaret, hvoretter han løp opp med utropet: «Heureka» («Jeg har funnet det»).