Haldenvassdraget er et vassdrag i Akershus og Østfold, som har en total lengde på 132 kilometer og nedbørfelt 1564 km2. Øverste kilder ligger ved Dragsjøhaugen på 268 meter over havet, syv kilometer sør for Årnes i Akershus.
Vassdraget danner i øverste delen sjøene Flolangen og Floen, renner så langs den gjengrodde innsjøen Liermosen, en av landets største torvmyrer, til Bjørkelangen (124 moh.). Herfra renner Hølandselva til Skulerudsjøen (118 moh.). Hølandselva tar opp Hemneselva fra Øgderen (Hemnessjøen) i vest og Mjerma fra øst.
Fra Skulerudsjøen til Halden danner Haldenvassdraget en rekke store sjøer forbundet med korte elver eller sund: fra nord Rødenessjøen (118 moh.), Øymarksjøen (107 moh.), Ara (Aremarksjøen, 105 moh.), Aspern (105 moh.) og Femsjøen (79 moh.). Mellom Skulerudsjøen og Rødenessjøen går sundet Skirfoss på fylkesgrensen, mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen heter vassdraget Ørjeelva, mellom Øymarksjøen og Ara Strømselva, mellom Ara og Aspern går sundet Tordivelen, og fra Aspern til Femsjøen Steinselva. Det siste stykket til Iddefjorden heter Tista. Haldenvassdraget har en rik fiskefauna.
Kraftproduksjon
Bortsett fra Glomma er Haldenvassdraget eneste vassdrag med kraftpotensial av betydning i Østfold. Vannkraften er utnyttet i sju verk, hvorav ett mindre verk, Lundfallet, i Aurskog-Høland i Akershus. Kraftverkene har en samlet maskininstallasjon på 34 MW og en midlere årsproduksjon på 166 GWh. De største kraftverkene er (regnet nordfra): Ørje (1,8 MW), Brekke (8,0 MW), Skonningsfoss (Skåningsfoss 2,4 MW) og Tistedalsfoss (20 MW).
Haldenvassdraget ble 1973 vernet mot videre kraftutbygging. Fordampingen i vassdraget er, blant annet på grunn av de mange sjøene, uvanlig stor, opptil 25 % av nedbøren i nedslagsfeltet.
Historikk
Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i 500 år, frem til 1984, og har også hatt regulær skipstrafikk. Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen ble kanalisert i 1852–1877 (Haldenkanalen). I kanalen gikk skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud, som er endestasjon for Aurskog-Hølandsbanen, frem til 1960-årene. Med sine mange sjøer og tre sluseanlegg er kanalen en turistattraksjon. Slusene er (regnet nordfra): Ørje, Strømsfoss og Brekke, sistnevnte er Nord-Europas høyeste sammenhengende sluse med en høydeforskjell på 26,6 m fordelt på fire slusekammer.
Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble i 1909 kanalisert for fløting. Gjennom Soots kanal, som ble anlagt i 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med Mangenvassdraget i Eidskog. Også mellom Botnvika i Øymarksjøen og Store Le, som har avløp til Sverige, var det kanal for tømmertransport via Skinnerbutjernet.
Turisme
Haldenvassdragets Kanalmuseum ved Ørje sluser i Marker kommune i Østfold åpnet i 1986. Museet omhandler blant annet historien om skogsdrift, tømmerfløting og treforedling. Dampbåt ble brukt som slepebåter og frakt av turister i Haldenkanalen. I 2001 åpnet museet i nye lokaler etter at Ørje Brug var nedlagt. I 2006 ble museet en del av Østfoldmuseene. I dag arrangeres biologi-ekskursjon, Slusefestivalen Kanallekene og kunstgalleri.
Litteratur
- Johanson, Arvid: Haldenvassdraget: vannvei og livsnerve. 2002.