Gjenge, spiralformet rille på en sylinder eller kjegleflate (utvendig gjenge), eller inne i en utboring (innvendig gjenge). Innvendig gjenger brukes for eksempel i muttere og rør.
Stigningen mellom gjengene tilsvarer den avstanden gjengen stiger på én omdreining. Stigningen kan være konstant eller tiltagende (økende). Rilletversnittet (profilen) kan være konstant eller variere.
Utforming
For skruegjenger er det vanligste en triangulær profil med mer eller mindre avrundet spiss. For overføring av bevegelse brukes gjenger med trapesformet eller rektangulær profil. Skal stigningen være særlig stor, brukes to eller flere parallelt løpende gjenger. Vanligvis trekkes skruen inn ved dreining til høyre (med solen), men det lages også venstregjengede skruer («links-gjenger»).
Standarder
Gjengenes utforming er i de fleste tilfeller standardisert, stort sett etter ISO-normen ISO Metric Screw Threads, og målene er oppgitt i gjengetabeller. Gjengetabellen angir diameter (ytre), stigning, innvendig diameter og eventuelt bor-diameter.
I industrien er gjenger etter ISO-standarden i dag mest brukt. Disse har i stor grad fortrengt det gamle engelske Whitworth-systemet basert på tommer, men som fortsatt brukes en del i Storbritannia og Nord-Amerika.
Metriske gjenger
For metriske gjenger angis målene alltid i millimeter, og dette gjenkjennes med at det alltid står en M først i dimensjonsangivelsen: M20x1,5 betyr at 20 er diameteren på skruen i millimeter og 1,5 er stigningen, det vil si avstanden mellom hver gjengetopp, også i millimeter. Dersom stigningen ikke er angitt betyr det at stigningen følger ISO-standarden. Standard stigevinkel her er 60° på bolt og 55° på rør.
Unified-gjenger
For denne typen gjenger bruker M foran målangivelsen og målangivelsen er i tommer. UNC står her for grovgjenger og UNF for fingjenger,
Eksterne lenker