Ålefiske, foregår med ruser, teiner, line, lyster og ålekister under ålens utvandring fra ferskvann. Ålefiske blir drevet lite i Norge; den norske fangsten av ål har variert mellom 200–400 tonn årlig, hovedsakelig fra Skagerrakkysten. i 2007 var fangsten 281 tonn, i 2009 var den redusert til 69 tonn. Ålen er ansett som kritisk truet, hvilket innebærer at det er 50% sannsynlighet for at den er utryddet innen 10 år. I 1978 passerte 121 818 ål en fiskefelle på vei opp elven Imsa i Rogaland, tall for 2007 var 100 ål. Nedgangen i bestanden medførte at ål ble rødlistet som kritisk truet i 2006. I 2008 leverte Fiskeridirektoratet en rapport med forslag til fremtidig forvaltning av ål. Rapporten resulterte i et totalforbud mot fiske av ål i Norge som fortsatt gjelder, men med åpning for forsøksfiske. En bedring i bestanden gjorde at ålen ved ny vurdering av Artsdatabanken i 2015 ble klassifisert som sårbar i den norske rødlisten. Ålefisket i EU er også underlagt strenge reguleringer.
Oppdrett av ål
To arter er brukt i oppdrett: europeisk ål (Anguilla anguilla) og japansk ål (Anguilla japonica), som oppdrettes i stor skala i Japan. All oppdrett av ål er basert på villfanget ål. Ingen har så langt klart å få ål til å formere seg i fangenskap; ålen gyter kun i Sargassohavet. Ål må også ha relativt høy temperatur for å oppnå god vekst. I Norge er det nødvendig med oppvarming av vannet dersom man skal oppdrette ål. Det ble 1980–81 gjort forsøk med oppdrett av ål i Norge basert på utnyttelse av varmt spillvann fra industri, men forsøkene var økonomisk lite vellykket og ble innstilt. Det var også forsøk med oppdrett av ål i Norge i 1990-årene uten særlig suksess. De biologiske begrensingene samt forbud mot fiske og import av glassål i Norge, gjør at åleoppdrett er lite aktuelt i Norge i dag.