Skred er en gravitasjonsdreven og plutselig forflyttelse av tørre eller våte masser av fragmentert berggrunn, tidligere avsatte løsmasser, snø, eller kombinasjoner av disse.
Ordet skred er utledet fra verbet ‘å skride’, men brukes ofte feilaktig om masser avsatt av skred. Det bør skilles mellom skred som geologisk prosess og avsetninger fra skred (skredavsetninger).
I media ser man gjerne at begrepene skred og ras brukes om hverandre, men for hurtige skråningsprosesser der masser av stein, jord og snø som settes i bevegelse, så er det i følge Språkrådet skred som er det korrekte begrepet. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), som ivaretar statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging, bruker for eksempel ikke begrepet ras i sin oversikt skredtyper. I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) brukes skred, ras, laup og fall om hverandre og ordene har ulik betydning rundt om i landet, men også NGU bruker utelukkende betegnelsen skred.
Skred kan klassifiseres i tre hovedgrupper på bakgrunn av materialet som raser ut:
- skred fra fast fjell
- løsmasseskred
- snøskred
Skred kan også utløses under vann. Slike skred omtales som undersjøiske eller sub-akvatiske skred og forekommer i fjorder og langs kontinentskråningen. Det største kjente sub-akvatiske skredet er Storeggaskredet.
Skreddannelse
Klima, berggrunnsgeologi, løsmassedekke og topografi er avgjørende faktorer for skredaktiviteten. Selv om det er stor variasjon i disse forholdene, forekommer skred i alle landets fylker. Norge er sterkt preget av istidene, noe som på flere måter har ført til stor skredaktivitet her i landet. Glasial erosjon har ført til dannelse av bratte dalsider, tinder og rygger som er særlig utsatt for ulike typer skred i fast fjell og snøskred. Glasiale sedimenter avsatt i bratt terreng kan gli ut som ulike typer løsmasseskred, og landhevningen etter siste istid har eksponert marin leire for utvasking som kan føre til dannelse av kvikkleire.
Skredterreng kan deles i tre områder: Fra løsneområdet transporteres skredmassene langs skredbanen der skredet opptrer som en erosiv agens, til utløpssonen der skredmassene akkumuleres i kolluviale skråninger eller kolluviale vifter. Med tiden kan kolluviale skråninger og vifter vokse sammen og danne et mer eller mindre sammenhengende dekke av skredjord langs dalbunner og i bunnen av skråninger.
Forløp
De ulike skredprosessene har ulike løsnemekanismer, bevegelsesdynamikk og landskapsendrende effekt. Kunnskap om ulike skredprosesser er svært viktig for å redusere skreds skadepotensiale ved å etablere ulike sikringstiltak. I løpet av de siste 500 årene har mer enn 4000 mennesker mistet livet i Norge i skredulykker, og skred fører årlig til store materielle ødeleggelser.
Skred utløses som et resultat av at skjærkreftene overvinner de motsettende kreftene som holder massene på plass. Skjærkreftene er et resultat av gravitasjonskraften og avhenger dermed av skråningens gradient og materialets vekt. De motsettende kreftene er summen av friksjon og kohesjon i massene, og mellom massene og underlaget. Den største gradienten masser forblir stabile i en skråning kalles den kritiske vinkelen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
- Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)