Vietnam hadde i 2006 en befolkning på 84,4 millioner, mot 49 millioner i 1976. I perioden 1985–1996 økte folketallet med 2,2 prosent per år. Tidligere oppmuntret det sosialistiske styret til høye barnetall. I 1990-årene endret imidlertid myndighetene syn, og begynte å anse at landets utvikling var avhengig av at befolkningsveksten ble begrenset. Familieplanleggingstiltak, som inkluderte sanksjoner mot familier med mer enn to barn, hadde en effekt i byene, men mindre effekt på landsbygda. Familieplanleggingstiltakene varte frem til 2003, da myndighetene valgte å avslutte dem.
Folketall og befolkningsvekst
Ifølge CIA World Factbook er Vietnams befolkning på 97 040 334 (2018). Befolkingsveksten var på 0,9 prosent i 2018. Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel er for kvinner er 76,7 år og for menn 71,4 år. Fødsels- og dødsratene per 1000 innbyggere er på henholdsvis 15,2 og 5,9. Fødselsraten per kvinne er på 1,79 barn (2018).
Folketettheten er svært høy. Ifølge World Banks data fra 2017 utgjør den 308,1 per km2, men folketettheten er ujevn. Tettest befolket er Song Hongs (Rødeelven) deltaområde med over 1000 per km2. Også Mekongdeltaet og den smale kyststripen er svært tett befolket. 35,9 prosent av befolkningen bor i urbaniserte strøk. Befolkningen i byene vokser raskt. De tre største byene er: er Ho Chi Minh-byen (8 636 829), Hanoi (7 781 631) og Hai Phong (2 231 820).
Etnisk sammensetning
Størstedelen av befolkningen (85,7 prosent) er etniske vietnamesere. Den lange perioden under kinesisk styre (200 fvt.–938 evt.) har bidratt til at mange trekk fra kinesisk kultur gjenfinnes i vietnamesisk kultur, som for eksempel i språk og religion. Dette skiller vietnameserne fra andre folk i Sørøst-Asia. Imidlertid har en egen og tydelig vietnamesisk kulturarv bidratt til en sterk selvstendighets- og frihetstrang som har preget folket gjennom hele dets historie.
Minoritetsgruppene omfatter rundt 20 prosent av befolkningen og inkluderer kinesere (som kalles hoa: over 1,5 millioner), khmer- eller cham-folk (cirka 600 000), eller de tilhører en av over 50 etnisk-lingvistiske grupper (av myndighetene kalt 'nasjonale minoriteter', ofte også kalt 'montagnards') som lever i fjellstrøkene eller på høylandsplatåene. De største av disse gruppene er tay (tho), tai (thai), hmong (meo eller miao), muong (mol) og nung. Kineserne er særlig aktive i forretningslivet i og rundt Ho Chi Minh-byen. I dag er blandingsekteskap mellom kinesere og vietnamesere vanlig. Mange av dem som flyktet fra landet i små båter etter 1978 (de såkalte båtfolkene) var kinesere. Flyktningene, som har bosatt seg i utlandet, yter nå et viktig bidrag til den vietnamesiske økonomien gjennom å sende hjem penger.
Språk
Offisielt språk er vietnamesisk, som hører til mon-khmer-språkene. Det er morsmål for om lag 90 prosent av befolkningen og skrives med det latinske alfabetet. Andre mon-khmer-språk i Vietnam er muong, khmer og bahnar. Andre språkminoriteter er kinesisk, tai-, miao-yao- og austronesiske språk.