Lamaisme er en foreldet betegnelse på den tibetanske buddhismen (jevnfør muhammedanisme) som består av det tibetanske ordet lama (bla ma) og suffikset -isme i betydningen «lære». Den kan dermed oversettes som «lamaenes lære».
Det tibetanske ordet lama er på den ene siden den vanlige oversettelsen av sanskritordet guru (religiøs lærer). På den annen side brukes ordet lama også mer spesifikt om den tibetanske buddhismens mange reinkarnerte lærere, blant annet Dalai Lama. Betegnelsen «lamaisme» henspiller på den sentrale rollen lamaene har i den tibetanske buddhismen, men regnes for å være både nedsettende og upresis. Det finnes ikke noe motsvarende begrep på tibetansk, og det å kalle den tibetanske buddhismen for «lamaisme» insinuerer at den på en eller annen måte ikke kvalifiserer til å kalles «buddhisme». Betegnelsen gjenspeiler dermed et negativt syn på den tibetanske buddhismen som var svært utbredt på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.
Betegnelsen har muligens en forløper i den kinesiske betegnelsen lama jiao («lamaenes lære»), som er attestert rundt samme tid som «lamaisme» først dukker opp i europeiske språk, mot slutten av 1700-tallet.