Utdanning er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år. All ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.
skule og utdanning i Noreg
Fra en barnehage på Røa i Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Barnehager er administrert av Kunnskapsdepartementet, men ansvaret for driften ligger på kommunene. Mange barnehager er privat drevet. Disse er underlagt kommunal kontroll og kan også få kommunal veiledning. Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi. Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter. Det betyr at det er kommunene som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter. Tall for 2018 viser at det går 278 578 barn i barnehage. Ved utgangen av 2018 hadde 91,7 prosent av barn mellom 1 og 5 år barnehageplass. 96 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis over de siste årene.
De nasjonale prøvene i skriving, lesing, matematikk og engelsk ble innført i norsk skole i 2004. Prøvene skal kartlegge elevenes læringsutbytte og inngår i et landsomfattende kvalitetsvurderingssystem. Prøvene gjennomføres på 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen og første årstrinn i videregående skole. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Den tiårige grunnskolen er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år. Den er delt inn i barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). Opplæringen i grunnskolen er basert på læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring som ble innført gjennom skolereformen kalt Kunnskapsløftet, som ble innført over en treårsperiode fra skoleåret 2006/2007. Det er bestemt at alle læreplaner i grunnskolen skal fornyes for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Dette er del av et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre på Kunnskapsløftet og som blir kalt fagfornyelsen. Grunnskolen får nye læreplaner fra skolestart i 2020.
Samiske elever og elever med tegnspråk som førstespråk har sine egne tilpassede læreplaner. Grunnskolen bygger på enhetsskoleprinsippet, en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem. Alle barn og unge skal ta del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Læreplanene for fagene inneholder formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser om sluttvurdering i faget. For fag som er felles for grunnskolen og videregående opplæring er læreplanene gjennomgående for hele den 13-årige grunnopplæringen. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå ved den enkelte skole. Retten til grunnskoleopplæring gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder. Alle elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til de kan følge den vanlige undervisningen i skolen. Elever som får spesialundervisning i grunnskolen har rett til en individuell opplæringsplan. Alle kommuner skal ha en skolefritidsordning (SFO) for elever i 1.–4. årstrinn.
I skoleåret 2018–2019 var det innrullert 636 350 elever i norske grunnskoler. Fra og med skoleåret 2019–2020 skal lærernormen for grunnskolen innføres.
Opplæring i sveising på en videregående skole i Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
All ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid (oppfølgingstjenesten). Norge har en enhetlig videregående skole med samordnet allmennutdanning og yrkesopplæring. Videregående opplæring er organisert med tolv forskjellige studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Lærlingordningen, en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv som fører frem til fagbrev/svennebrev, er en del av det videregående opplæringssystemet. De to første årene av opplæringen blir gitt i skolen, mens den avsluttende spesialiseringen på normalt to år blir gitt ved opplæring i arbeidslivet. Elever som får spesialundervisning i videregående opplæring har rett til en individuell opplæringsplan.
Høsten 2019 var 92,8 prosent av alle 16–18-åringer i Norge registrert som elever, lærlinger eller lærekandidater i videregående opplæring.
Det finnes 82 folkehøyskoler i Norge med 703 linjer. Skolene har over 7000 elever på helårskurs, og de fleste elevene er mellom 18 og 25 år. Noen få skoler har 16 års grense og ingen har øvre aldersgrense. Folkehøyskoleåret varer i ni måneder, fra august til mai. Det er vanlig å gå på folkehøyskole rett etter videregående. I tillegg har folkehøyskolene kortere kurs. De fleste er internatskoler som eies og drives av kristelige organisasjoner, frittstående stiftelser og fylker.
Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som varer fra et halvt til to studieår og ligger på nivå over videregående opplæring. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. For å komme inn på fagskole må man ha bestått videregående opplæring eller ha tilsvarende realkompetanse. Det finnes både offentlige og private fagskoler. Om lag halvparten av fagskolene er offentlige og drives hovedsakelig av fylkeskommunene. Betegnelsen fagskole og fagskoleutdanning kan kun benyttes om godkjente tilbud, og det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT som fører tilsyn med og godkjenner fagskoletilbud.
Høsten 2018 var 16 308 studenter i fagskoleutdanning. Det finnes omtrent 80 offentlige og private fagskoler i Norge. Per våren 2019 finnes det 898 studietilbud. Fagskolene samler utdanninger med svært forskjellige historier og faglige tradisjoner.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er et av universitetene i Norge. NTNU-studenter arbeider i gruppe. Foto fra 2017.
Høyere utdanning omfatter utdanning ved universiteter, vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, kunsthøyskoler og private høyskoler.
Norge har elleve universiteter:
Det finnes seks vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap:
Det finnes fire statlige høyskoler:
Det teologiske menighetsfakultet i Oslo er en privat vitenskapelig høyskole. Universitetene og de vitenskapelige høyskolene har undervisning og forskning som sine hovedoppgaver.
Videre er det en rekke andre statlige høyskoler i Norge. Disse tilbyr i hovedsak kortere, yrkesrettede studier med studietid fra to til fire år. Forsvaret har fire militære høyskoler. Det finnes også en del private høyskoler, særlig innen økonomisk-administrative fag, helsefag, medie- og kunstutdanning og teologisk utdanning. De fleste av disse er små. Handelshøyskolen BI er den desidert største private høyskolen med om lag 20 000 studenter på hel- og deltid, og Høyskolen Kristiania med om lag 8 000 studenter høsten 2018. Med kvalitetsreformens innføring i 2003 fikk de høyere lærestedene større ansvar og frihet. Fra 1. januar 2016 har en rekke høyskoler og universitetet slått seg sammen. Målet med endringene var bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. Det er innført en ny gradsstruktur med de internasjonale bachelor-, master- og ph.d.-gradene.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert i 2003 for å kontrollere og evaluere høyere utdanningsinstitusjoner og studietilbud. Mer fokus på studentenes læring og nye vurderingsformer ble også vektlagt i reformen. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for de statlige høyere lærestedene.
34,1 prosent av den norske befolkningen har utdanning på universitets- og høgskolenivå. 35,3 prosent av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2018.
På alle utdanningsnivåer drives det voksenopplæring parallelt med den undervisning som gis i skoleverket. Ansvaret for voksenopplæringen er delt mellom det offentlige og studieforbundene, som er fellesorgan for de frivillige opplysningsorganisasjonene. Videre arrangeres arbeidsmarkedskurs, som er yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid mellom myndighetene, studieforbundene og skolen.
I 1976 kom loven om voksenopplæring som skulle gi voksne mulighet til å utvikle sin kompetanse. Kompetansereformen fra 1998 styrker voksnes rett til utdanning og legger vekt på at voksne kan utvikle ny kompetanse basert på det grunnlaget de allerede har, og at den kunnskapen som er ervervet, skal anerkjennes og dokumenteres. Alle voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fra 2001 skal voksnes realkompetanse ervervet gjennom yrkespraksis, organisasjonsarbeid eller på annen måte sees som en integrert del av videregående opplæring og telle ved opptak til høyere utdanning (realkompetansevurdering).
Det finnes private skoler på alle utdanningsnivåer. Private skoler som faller inn under friskoleloven får offentlig støtte og må godkjennes av Utdanningsdirektoratet. De fleste private skoler er livssynsskoler eller skoler med alternativt pedagogisk opplegg. Alle private skoler må følge læreplanene for den offentlige skolen. I 2017 var det 244 private grunnskoler i Norge. Om lag 3 prosent av barna i grunnskolen og 8 prosent av elevene i videregående opplæring går i private skoler (2017). Det finnes også private høyskoler.
Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for all utdanning. Grunnskolen drives av kommunene, videregående opplæring av fylkeskommunene, mens universiteter og høyskoler er statlige. Utgiftene til utdanning i Norge utgjør 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP); gjennomsnittet i OECD-landene er 11 prosent (2017). I fylkene er det fylkesmannen som utfører statlige oppgaver på regionalt nivå, og som ser til at lover og forskrifter for skolen blir fulgt. Utdanningsdirektoratet er departementets utøvende organ og er i hovedsak ansvarlig for kvalitetsutvikling i skolen, herunder nye læreplaner, nasjonale prøver, læremiddelutvikling og eksamener.
Med bakgrunn i de store endringene i forbindelse med reformene i grunnskolen og videregående opplæring i 1990-årene ble det vedtatt en felles lov for grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) i 1998. Friskoleloven av 2003 gjelder for alle private skoler som mottar offentlig støtte. Folkehøyskolene har sin egen lov (folkehøyskoleloven av 2002). Voksenopplæringen reguleres av voksenopplæringsloven av 1976.
Lov om universiteter og høyskoler av 2005 gjelder for alle statlige og private institusjoner for høyere utdanning.
Norge har et høyt utdanningsnivå. Befolkningens utdanningsnivå øker stadig og har aldri vært høyere enn idag.
I 1969 ble det pliktig med niårig grunnskole. Fra 1970-tallet opplevde universitetene en eksplosjonsartet vekst og i 1994 ble det innført en lovfestet rett til videregående opplæring.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i utdanningsnivået i den norske befolkningen. Tabellen viser utdanningen til de som er over 16 år. Mens det blir flere som tar høyere utdanning synker andelen som bare har grunnskole.
| 1970 | 1980 | 1990 | 2000 | 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Grunnskole | 53,2 | 48,8 | 41,5 | 33,7 | 25,8 |
| Videregående | 39,4 | 39,9 | 42,9 | 44,3 | 37,2 |
| Universitets- og høgskolenivå kort | 5,7 | 8,9 | 12,3 | 17,2 | 24,1 |
| Universitets- og høgskolenivå lang | 1,7 | 2,4 | 3,2 | 4,8 | 10,0 |
Kommentarer (7)
skrev Bjørn Pedersen
svarte Svein Askheim
skrev Marit Fossmark
skrev Svein Askheim
skrev Kjell-Olav Hovde
skrev Knut A. Rosvold
skrev Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.