Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann, oppvarming eller industrielle prosesser. Eller som SSB definerer det i sin fjernvarmestatistikk:
"Et varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW"
I Energiloven er fjernvarme-definisjonen enda videre:
"Betegnelse på teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere."
For at et sentralvarmeanlegg skal defineres som fjernvarme av myndighetene, må det altså levere til eksterne kunder. Varmebehov som blir dekket av kundens egen produksjon av er følgelig ikke å regne som fjernvarme etter energiloven eller i utgangspunktet omfattes av SSBs fjernvarmestatistikk. I mange tilfeller vil altså eierskapet til varmeproduksjonen avgjøre om et anlegg er å regne som et fjernvarmeanlegg eller ikke.
Energiloven fastslår også at anlegg med over 10 MW installert effekt må ha konsesjon, men også anlegg under denne grensen kan søke NVE om konsesjon. En kommune kan vedta tilknytningsplikt for nybygg til et lokalt fjernvarmeanlegg. Alle kunder som er pålagt av kommunen å knytte seg til fjernvarme er beskyttet av maksprisbestemmelsene i Energiloven og kan klage til NVE hvis de mener at prisen bryter med disse.
I mange sammenhenger blir små fjernvarmeanlegg ofte omtalt som nærvarme, men Energiloven skiller ikke på størrelse. I forbindelse med at Stortinget ba Regjeringen om å utrede en "strømstøtteordning" for nærvarmekunder, valgte Olje- og energidepartementet i 2023 å definere "nærvarme" som fjernvarmeanlegg uten konsesjon i ordningen.
Energikilder
Et fjernvarmeanlegg kan benytte ulike energikilder, alt fra overskuddsvarme fra industri eller avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi, elektrisitet eller annet som kan varme vann. Som regel har anlegget én hovedkilde til anlegget (grunnlast), men har alltid minst én annen kilde tilgjengelig (spisslast). I store anlegg er det som regel mange varmesentraler å spille på. Fossil olje- og gass er stort sett faset ut i norske fjernvarmeanlegg, men kan være tilgjengelig som back up.
Her kan du se hvordan det fungerer:
Distribusjon
Vannet distrubueres til næringsbygg, offentlige bygg og boliger gjennom isolerte rør. Rørene legges i grøfter, ofte som annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler, og har et gjennomsnittlig varmetap på kun fem prosent.
Infrastruktur hos kunde
Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundene har et vannbasert oppvarmingssystem med radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Kundene styrer varmen med termostater og forbruket registeres med energimålere, like enkelt som bruk av elekstrisitet. Varmen kan også brukes til industriproduksjon, snøsmelting, byggvarme eller andre formål som kan dekkes eller drives av varmeenergi. Om sommeren kan også varme brukes til kjøleproduksjon hos kunden i absorpsjonsanlegg (isvann) eller sorptive kjøleanlegg (ventilasjon).
Stort potensial
I 2022 ble det tilsammen levert 7,1 TWh ut i fjernvarmenett i byer og tettsteder over hele Norge. Fjernvarme er bygget ut eller er under utbygging i 92% av alle byer på mer enn 10 000 innbyggere. Med gode rammevilkår og politisk vilje har fjernvarme et stort potensial til ytterligere å frigjøre store mengder elektrisk kraft fra oppvarmingssektoren til å fase ut fossile kilder i andre sektorer. For detaljert informasjon om hvilke energikilder som brukes i forskjellige steder i Norge, sjekk fjernkontrollen.no
Del på Facebook
Del på Twitter
