– Jeg ble en utstøtt. Det kom flere stygge personangrep. Jeg har mistet mange illusjoner.

Gunhild Nyborg ble forskeren og legen Norge elsket å hate. En opptreden på Debatten på NRK 1 skulle snu opp ned på livet hennes.

Fra å leve en relativt anonym tilværelse, ble hun kastet ut i en mediestorm som skulle ramme henne hardt.

Det var lynsjestemning i sosiale medier. Nyborg ble nærmest idioterklært og fremstilt som en det ikke var verdt å lytte til.

– Jeg var veldig overrasket over at det var mine egne kolleger som angrep meg, forteller hun.

Akkurat det skal vi komme tilbake til.

Da Norge ble stengt

La oss først skru tiden tilbake til de dramatiske marsdagene i 2020.

Et nytt virus sprer seg med rekordfart, og hele landet holder pusten.

I andre land stiger dødstallene, og dramatiske bilder av overfylte sykehus i Italia strømmer inn til norske TV-skjermer.

Hvordan skal Norge unngå å komme i samme situasjon?

12. mars kommer svaret.

Statsminister Erna Solberg inntar talerstolen under en pressekonferanse. Med en alvorlig mine forteller hun at regjeringen vil innføre de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

Smittespredningen skal bremses for enhver pris, men er det nok til å hindre at sykehusene fylles med kritisk syke, og tusener av dødsfall? Har norske helsemyndigheter undervurdert faren?

I disse dagene sitter ingen med fasiten. Noen mener at regjeringen ikke gjør nok. At viruset sprer seg for raskt. Det må sterkere lut til.

Om få dager skal Gunhild Nyborg sjokkere en hel nasjon.

– En følelse av hast

På et kontor på Rikshospitalet, sitter forskeren, legen og sosialøkonomen klistret til PC-skjermen.

De siste ukene har hun brukt all sin tid på å lese rapporter og forskningsstudier om koronaviruset.

Det hun leser gjør henne stadig mer bekymret. Ingen har god oversikt over hvor mange som er smittet i Norge, og utviklingen i andre land er urovekkende.

– Jeg fikk jo en større og større følelse av hast. Så jeg leste mer og mer, og til slutt var det jo hele min våkne tid. Det var jo så jeg knapt tok meg tid til å sove. Og familien min var jo bekymret for at jeg ikke tok meg tid til å spise, forteller Nyborg.

– Jeg tenkte at dette er en dugnad, og alle skal hjelpe til med det de kan. Da vil jeg gjerne gjøre det jeg kan best.

Hun får et sterkt behov for å varsle om det hun har funnet.

– Jeg skjønte etter hvert at det var ikke så mange andre som hadde rukket å lese like mye som meg. At jeg satt på kunnskap som kunne være viktig for mange av de som styrte. Så jeg begynte å maile folk.

– Det må bli deg og meg. Er du med?

Nyborg skriver en kronikk som blir lagt merke til. Rett før midnatt får hun en telefon fra programleder Fredrik Solvang i NRK.

– Han ringte meg fem på halv tolv. Jeg blir mer og mer bekymra jo mer jeg hører, sa han. Men det er ingen som tør å stå fram. Det må bli deg og meg. Er du med? Og da sa jeg ja.

Kvelden etter sitter hun i et flombelyst studio på Marienlyst. Hun har knapt sovet. De siste timene har gått med på å oppdatere seg på siste nytt om viruset. Hun rekker ikke engang innom sminkerommet.

Nyborg sparer ikke på kruttet, når hun beskriver sin opplevelse av situasjonen for TV-seerne.

Minst 20.000 kan dø i Norge, smittetallene kan øke eksponentielt, og vi står i fare for å havne i samme situasjon som Italia, hevder hun.

– Vi har ikke kontroll. Nå haster det, sier Nyborg, og gir samtidig alle som ser på raskere puls.

Nyborg tar til orde for fullstendig isolasjon i to uker, for å eliminere viruset.

– Korona ligner mer på pest. Dette er som krig. Og vi lar Blücher kjøre forbi, sier hun til sjokkerte TV-seere.

Husker du da Gunhild Nyborg skremte halve Norge? Se Debatten her:

– Ble latterliggjort

Reaksjonene kommer straks studiolysene slukkes. Sosiale medier flommer over av meldinger fra TV-seerne. Mange mener hun er en alarmist, og at hun ikke har den nødvendige kompetansen til å uttale seg.

Nyborg er forberedt på å møte kritikk.

– Jeg hadde ingen illusjoner om at jeg ville komme godt ut av det personlig. Jeg visste på forhånd da jeg gikk inn der at jeg tok en enorm risiko. Og jeg visste ikke hva som ville hende med meg. Men jeg tenkte at jeg håper jeg overlever dette her. Jeg tenkte tanken at de skyter jo ikke folk her i landet, liksom.

Det hun ikke er forberedt på er kritikken som kommer fra hennes egne. Mange gjør forsøk på å diskreditere henne. De mener hun ikke er kompetent til å uttale seg om en pandemi.

Kjente norske leger og forskere tyr til sosiale medier, der de fyrer løs mot Nyborg.

– Ingen av dem kjente meg fra før. Det var rykter i form av baksnakking. Negative narrativer som ble spredd videre og videre, som folk hører fra folk de stoler på. Og som til slutt blir en sannhet, forteller hun.

Det er ikke innholdet i enkeltkommentarer som er problemet, men mengden. Nyborg mener hun ble utsatt for et karakterdrap, som skulle få store konsekvenser for hennes karriere som forsker og lege.

– Det var noen få som støttet meg utad. Men bare det å trykke liker på en post jeg har delt på Facebook, har en sosial kostnad for leger. Så det var voldsomt. Veldig voldsomt.

Årets største skuffelse

Nyborg opplever å bli kastet ut av en facebookgruppe for leger i Norge.

Arbeidsgiveren hennes på Oslo universitetssykehus går ut og beklager at Nyborg har skapt så sterke reaksjoner. Sykehuset stiller seg ikke bak påstandene hennes.

Det hele topper seg nyttårsaften 2020.

Nyborg er helt alene i hytta på fjellet. Mens resten av Norge feirer overgangen til et nytt år, leser hun en artikkel i Dagens Næringsliv.

Avisen har gjort et nyttårsintervju med statsminister Erna Solberg.

Journalisten spør: – Hva har skuffet deg mest i år?

– Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge, svarte vår daværende statsminister.

– Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige?

Svaret gjør kraftig inntrykk på Nyborg.

– Jeg opplever at statsministeren betegnet meg som årets største skuffelse. Hun nevner ikke engang navnet mitt. Det er takken jeg får for å legge hodet på blokka. Jeg ville jo bare at vi ikke skulle oppleve de samme tilstandene som Italia, sier hun.

I dag sier Erna Solberg at hun ikke betviler Nyborgs kompetanse.

– Jeg tror Gunhild Alvik Nyborg hadde de beste intensjoner, og at hun var oppriktig bekymret. Jeg har heller aldri betvilt hennes kunnskap eller faglige kompetanse som forsker, sier Solberg.

I stedet peker hun på formen på Debatten-sendingen. Solberg mener NRK lot én faglig stemme komme med sine svært dystre perspektiver, uten å være i faglig diskusjon med andre fagfolk.

– Det ble veldig ensidig og ukritisk, og for mange også skremmende på et tidspunkt med mye usikkerhet. Jeg synes NRK med fordel kunne gitt befolkningen et mer nyansert bilde, der flere stemmer kom til orde, sier Solberg.

Programmet havnet til slutt i Kringkastingsrådet. Senere tok NRK selvkritikk, og innrømmet at Nyborgs meningsmotstanderne burde fått mer taletid.

– Nedslående og barnslig

Den massive kritikken Nyborg blir utsatt for, gjør det til slutt umulig å få forskeroppdrag i hjemlandet.

– Så lenge denne oppfatningen om meg dominerte, kunne jeg ikke fortsette i Norge. At jeg var en løs kanon på dekk som uttalte meg om ting jeg ikke hadde greie på. Jeg ble rett og slett arbeidsudyktig.

I utlandet blir hun derimot mottatt med åpne armer. Hun får prestisjetunge oppdrag i USA, der hun jobber med covid-19 og pandemien.

– Det var veldig givende og meningsfullt, sier Nyborg.

Programleder Fredrik Solvang i NRK var i tett kontakt med Nyborg de dramatiske dagene i mars 2020. Han reagerer med skuffelse på måten hun har blitt behandlet på.

– Det er nedslående, og fremstår som barnslig, sier Solvang.

Han er overbevist om at Nyborg har påvirket pandemihåndteringen i Norge. I Debatten foreslo Nyborg bruk av munnbind og stengte kjøpesentre. Tiltak som senere ble innført av regjeringen.

Bare en uke etter Debatten, strammer regjeringen inn tiltakene og sier de nå vil «slå ned» viruset.

– Jeg tror hun hadde stor påvirkning, uten at mange vil innrømme det i dag, sier Solvang.

Også assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener Nyborg hadde rett i mye.

– Gunhild Nyborg var en av få forskere som allerede i februar 2020 leste seg opp på utviklingen i Hubei-provinsen i Kina og hun hadde tidlig en god forståelse av epidemiens utvikling, sier Nakstad.

I motsetning til bildet mange tegnet den gangen, mener Nakstad at Nyborg var en viktig stemme å lytte til.

– Hun fremstår som grundig, belest og faglig sterk, ikke minst på forskningsmetodikk.

– Kan hun ha bidratt til å redde liv?

– Alle som bidro med kunnskap og folkeopplysning bidro til god pandemihåndtering, og dermed til å redde liv og sikre en helsetjeneste som fungerte også for alle dem som ikke hadde covid-19. Nyborg var en av dem som bidro til å sette pandemien på dagsorden, sier Nakstad.

Han reagerer på måten Nyborg ble behandlet på.

– Jeg synes det er synd at det ble slik. Da pandemien traff Norge, trengte vi alle dedikerte forskere vi kunne få på banen for å belyse nye faglige spørsmål i en svært usikker situasjon. Vi er takknemlige for alle som brukte tid og krefter på forskningsspørsmål i pandemien – og som fortsatt gjør det.

Frykt blant forskere

Gunhild Nyborgs historie er ikke unik. En undersøkelse gjort blant forskere og akademikere, viser at mange kvier seg for å uttale seg i offentligheten, i frykt for hets fra sine egne kolleger.

– Særlig den kritikken som kommer fra eget fagmiljø eller andre akademikere. Det tar de veldig tungt. Når fagfeller og folk med professortittel går ut i mediene og angriper dem. De er redde for at deres status i fagmiljøet skal svekkes, sier førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Marte Mangset.

Det som starter som en faglig diskusjon, ender ofte opp som personangrep.

– Man verner om sitt felt og blander sammen politiske feider og beskyttelse av sitt lille faglige kongedømme. Det høres ut som det bare handler om faglig kvalitet, mens det egentlig er andre ting som ligger under. Da blir det vanskelig, sier Mangset.

Flere av deltakerne i undersøkelsen forteller om dårlig nattesøvn og frykt for hva kolleger tenker ved lunsjbordet. De får svekket selvtillit, depresjon og dårlige relasjoner til omgivelsene.

Andre forteller at de ikke får nye oppdrag, og bli utestengt fra prosjekter. Spesielt ille er det blant forskere innenfor felt som klima, innvandring og kjønn.

At forskere velger å tie om kontroversielle tema, kan bli et demokratisk problem, mener Mangset.

– Hvis noen temaer blir underkommunisert, kan det svekke informasjonsfriheten til befolkningen, sier hun.

I vårt naboland Sverige rapporteres det om hets, skittkasting og falske anklager mot forskere. En professor ved Karolinska institutet, ble regelrett hetset til stillhet etter å ha skrevet en kronikk om covid-19.

Angrer ingenting

Nyborg fikk mye kritikk for å ha overdrevet hvor dødelig viruset kunne være.

– Det ble spredt et rykte om at jeg hadde sagt at 150.000 nordmenn kunne dø. Det gjorde jeg ikke, forteller hun.

Nyborg sier hun brukte Folkehelseinstituttets egen risikorapport som referanse, da hun kom med sine advarsler om hvor mange som kunne dø av viruset. Den kom ut da Norge stengte ned, og anslo at 2.2 millioner nordmenn ville bli smittet i løpet av noen få måneder.

I rapporten går FHI inn for å bremse smittespredningen over tid, for å unngå at helsevesenet kollapser. Ingen visste med sikkerhet hvor mange liv som ville gå tapt.

– Jeg prøvde å vise hvor mange som kunne dø. At dette var en farlig strategi, og at vi i stedet måtte prøve å stanse viruset i en periode, forteller hun.

– Det var stor usikkerhet. Jeg skulle ønske at jeg hadde vært tydeligere på at jeg brukte FHI sine egne tall, som grunnlag for det jeg fortalte.

– Du skremte veldig mange. Kan det forklare noe av kritikken du ble møtt med?

– Jeg blir jo nesten redd når jeg ser det selv. Det var jo blodig alvor, og det er klart at dette var et stort sjokk for mange. Når man er redd, blir man sint. Og det hadde jo kjempekonsekvenser for oss alle sammen. Så det er ikke noe rart.

I dag er fremtiden fortsatt usikker for Gunhild Alvik Nyborg.

En alvorlig revmatisk lidelse har hindret henne i å jobbe fulltid som lege, men nå har hun igjen fått forskeroppdrag i hjemlandet.

– Jeg har fått et oppdrag for Koronastudien i Norge, forteller hun fornøyd.

I tillegg jobber hun som medforfatter på en stor internasjonal studie om long covid.

Hjemme i leiligheten ved Akerselva i Oslo, bruker hun tiden til å hente krefter i naturskjønne omgivelser.

Til tross for at det har kostet henne dyrt, angrer Nyborg ingenting.

– Jeg skulle ønske det aldri hadde hendt. Jeg har mistet mye av det jeg selv hadde jobbet for. Det har også kostet mye for de rundt meg, forteller hun.

– Men hvordan kan du lukke øynene for noe du alt har sett? Jeg hadde i realiteten ikke et valg. Jeg visste at hvis jeg skulle være feig og ikke tørre å stå i den stormen, så kunne dødstallene stige raskt. Jeg kunne miste noen jeg selv var glad i. Hvordan skulle jeg leve med meg selv etterpå?