Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Historisk arkiv

Lansering av "FN70: En ny dagsorden"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets satsing "FN70: En ny dagsorden" ble lansert på et åpent møte av utenriksminister Børge Brende 17. februar. Formålet med satsingen er å se på hva FN har oppnådd gjennom sine 70 år, hvilke globale utfordringer FN står ovenfor og hvordan Norge kan bidra til å forbedre FN.

Med en tidsramme fram mot høsten 2016 består prosjektets arbeid av tre hoveddeler:

  1. Arbeide fram reformforslag, ideer og initiativ, i samarbeid med tenketanker og likesinnede land, som skal presenteres for en ny generalsekretær av FN og andre medlemsstater av FN.
  2. Profilere i Norge at FN fyller 70 år
  3. Arbeide for å videreutvikle norsk FN-politikk 

I sin innledning la utenriksministeren vekt på at et sterkere FN er den beste investeringen for fred, sikkerhet, utvikling og fremme av menneskerettighetene. Han understreket også at det er medlemsstatene som er eiere av FN og alle land har et ansvar for å bidra til å forbedre og reformere FN. «FN70: En ny dagsorden» viser at Norge er seg dette ansvaret bevisst.

Lanseringsmøtet samlet rundt 110 personer. De mange spørsmålene fra salen illustrerte også et høyt kunnskapsnivå om FN fra de fremmøtte. Det vil bli avholdt flere åpne møter i forbindelse med satsingen.

Foruten utenriksministeren deltok Rima Khalaf, leder av FNs sosiale og økonomiske kommisjon for Vest-Asia og Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Bruce Jones, Brookings Institution, og Sarah Cliffe, New York University på lanseringsmøtet.

Her er noen hovedpunkter fra lanseringen:

  • FN har bidratt og bidrar fortsatt på en avgjørende måte til global styring. De fleste globale utfordringer, ikke minst de vanskeligste, havner til slutt på FNs bord.
  • Det er behov for reform både av FN som en mellomstatlig arena og FN som aktør. FN må tilpasse seg dagens utfordringer og dagens globale maktforhold.
  • Diskusjonene omhandlet hva slags reformer FN trenger, strategier for reform, drivkrefter for reform, hindringer for reform og prioriteringer av reformideer. Konkret dreide diskusjonen seg både om generalsekretærens rolle, FN-sekretariatets virkemåte og reformideer innen alle FNs tre pilarer; fred/sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling/humanitært arbeid.
  • Medlemsstatenes pådriverrolle og ansvar for å gjøre FN i stand til å møte dagens utfordringer ble understreket gjentatte ganger. Medlemslandenes nitidige innblanding i FNs daglige aktiviteter, og måten medlemmene finansierer FN på, vanskeliggjør styring og reform. Det er behov for reform i forholdet mellom FN-sekretariatet og medlemsstatene.
  • Norge er i en god posisjon til å spille en rolle som brobygger da vi nyter tillit på bakgrunn av våre investeringer i FN både finansielt, diplomatisk og politisk over mange tiår.